Det er nok mange som undrer seg over det faktum at fedmeepidemien i den vestlige verden ser ut til å bre seg hissigere enn noensinne samtidig som treningsentrene popper opp som paddehatter og det flommer over av kom i form-magasiner i kioskhyllene. Hvorfor hjelper det ikke?

Det har dr. Jennifer Smith Maguire ved University of Leicester prøvd å finne ut.

Ved å granske hvordan den kommersielle treningsindustrien fungerer, se på innholdet i helse- og treningsmediene og dessuten undersøke hvilke erfaringer de som tilbyr treningsfasiliteter og de som bruker dem, gjør seg, har Maguire trukket en entydig konklusjon:

Den kommersielle treningsindustrien egner seg overhodet ikke til å håndtere problemene med fedme og stillesitting i dagens samfunn. Snarere tvert i mot.

Den sosiologiske studien er hovedsakelig utført i USA, men resultatene er overførbare til alle samfunn der den kommersielle treningsindustrien har gjort sitt inntog, mener Maguire.

Fedmeepidemien
		WHO anslår at 300 millioner mennesker lider av overvekt eller fedme, og antallet øker. Fedmerelaterte problemer står for 2 - 6 % av de totale helsekostnadene i industrialiserte land. Norge er ikke noe unntak. Hver femte nordmann lider i dag av fedme, og menn er verst. Kilde: Folkehelseinstituttet

De feteste utestengt

Fedmeproblemer er knyttet til sosiale klasser. De med aller høyest vekt og dårligst helse kommer gjerne fra de laveste sosiale lag. Disse forskjellene blir opprettholdt og forsterket av treningsindustrien, viser Maguires studie.

I USA ligger over halvparten av medlemmene i de såkalte “health clubs” i det høyeste lønnsjiktet - blant de 20 prosentene som tjener mest i landet.

Sentrene er organisert slik at de som har mye penger kan kjøpe seg treningshjelp, tjenester og informasjon av høy kvalitet, mens de med mindre penger ikke har råd til å kjøpe veiledning og inspirasjonskurs og trener mer som på samlebånd.

De med aller lavest inntekt - som altså sliter mest med fedme og inaktivitet - har ikke råd til å melde seg inn på treningssentrene i det hele tatt.

De helsemessig verst stilte blir dermed holdt utenfor denne treningsformen, ifølge studien.

Finere kropp

Innenfor det kommersielle treningsfeltet ser trening ifølge Maguire ut til å være et middel for å oppnå noe annet: en slankere, mer attraktiv kropp som ser sunnere ut.

- Dette leder ikke nødvendigvis til bedre helse, sier Maguire, og understreker at ideen om trening som noe gøy, og helse som et mål i seg selv, ikke er til stede i feltet hun har undersøkt.

Individets ansvar å trene?

Den kanskje viktigste grunnen treningsindustrien heller gjør folkehelsen verre enn bedre, er at treningssentre, magasiner og instruktører oppfatter og framstiller trening som en individuell aktivitet. Trening er noe man skal bruker fritiden sin på, og betale av sin egen lomme.

Ifølge Maguire blir fokuset dermed flyttet bort fra offentlig tilgjengelige trenings- og rekreasjonsmuligheter, som for eksempel skog og mark, og dessuten fra å integrere fysisk aktivitet i dagliglivets gjøremål. Som å sykle til jobben, ta trappen i stedet for heis osv.

- Treningsindustrien forsterker ideen om at helse er hvert enkelts individs ansvar. Det er det ikke, mener Maguire. - Fedme og inaktivitet er kollektive - ikke individuelle - problemer og krever kollektive løsninger, slår hun fast.

Fremtidsutsikter for Storbritannia
		Dersom dagens trend fortsetter, antas det at - 60 % av alle menn - 50 % av alle kvinner - 26 % av alle barn vil være kategorisert som fete i 2050. Antall tilfeller av diabetes 2 vil stige med 70 prosent i samme periode.

Hele samfunnet til kamp mot fedme

Her får hun støtte fra konklusjonene i en Foresight-studie som nylig ble utført i Storbritannia. Studien, som ble støttet av regjeringen og utført av 250 eksperter, er den største som noen sinne er utført på fedmeproblematikk i landet.

- Fedme er en konsekvens av et samfunn med billig, kaloririk mat, motorisert transport, et stillesittende arbeidsliv og tekniske hjelpemidler som lar oss slippe unna hardt arbeid, konkluderer forfatterne av rapporten med.

I dag er hver fjerde brite overvektig eller fet.

I et slikt samfunn holder det ikke å fokusere på at individene må velge en sunnere livsstil. Hele samfunnet må involveres, fra individ til industri og myndigheter, slås det fast i rapporten. Annerledes byplanlegging, bedre kontroll med matvareindustrien og å få flere mødre til å amme, er blant forslagene til tiltak.

Konklusjonene i rapporten har vakt debatt i Storbritannia. Slett ikke alle er enig i at individet skal slippe unna ansvaret for sin egen helse.

Kilder:

Jennifer Smith Maguire. 2007. Fit for Consumption: Sociology and the Business of Fitness. London: Routledge.

BBC News: “Obesity not individuals fault’ ”:http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/7047244.stm