Denne måneden ble den genetiske sekvensen for både malariaparasitten og malariamyggen offentliggjort. Nye muligheter åpnes for forskningen på sykdommen som tar minst en million menneskeliv i året. Men hvilken vei skal man gå?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tidligere denne måneden publiserte journalen Nature hele gensekvensen til parasitten Plasmodium falciparum; den viktigste årsaken til malaria hos mennesker.
Denne milepælen kommer samtidig med at journalen Science offentliggjør gensekvensen til malariaparasittens bærer, myggen Anopheles gambiae, og sekvensen til Plasmodium yoelii, som er den smittsomme agenten hos rotter. Dette vil bedre mulighetene for å bruke rottene i dyremodeller for sykdommen.
Dagens medisiner mister sin effekt
Forskerne har fått nye sverd å dra i kampen mot malaria, og man håper den nye innsikten skal akselerere designet av vaksiner og medisiner, så vel som arbeidet for å avbryte overføringen av sykdommen.
Det trengs. Opp til en halv milliard mennesker lider av sykdommen, og de fleste er for fattige til å ha tilgang til beskyttelse og behandling. Dagens medisiner mister raskt sin effekt, mens parasitten utvikler motstandskraft mot vårt begrensede farmasøytiske arsenal.
De avkledde genomene vil blåse nytt liv i forståelsen for parasittens biologi, og for hvordan den fungerer i den menneskelige verten.
Konflikter kan blusse opp
Som vanlig har medaljen også en bakside: Konfliktene som allerede eksisterer omkring hvilke prioriteringer man bør gjøre med de få ressursene man har til rådighet, risikerer å bli større og hissigere.
Den viktigste flaskehalsen for kampen mot malaria er nemlig ikke forskningens utilstrekkelighet, men mangelen på penger. For det første er det begrensede midler som blir tildelt denne forskningen, og for det andre krever det som kjent sitt å flytte lovende medisiner og vaksiner fra laboratoriet og ut på markedet.
Erfaringene med AIDS har vist at økonomiske krefter og utilstrekkelig infrastruktur kan forhindre at Afrikas fattigste får nyte godt av effektive nye behandlingsmetoder.
Seks år for parasittgenomet
Sammen med det menneskelige genomet, som ble offentliggjort for to år siden, har forskerne nå de genetiske blåkopiene for både parasitten, bæreren og offeret. Dermed har de store muligheter til å identifisere nye målskiver for medisiner og vaksiner.
Parasittgenomet ble sekvensert av britiske forskere i samarbeid med en internasjonal gruppe. Prosessen har tatt hele seks år.
Man forventer at parasittens genom inneholder en rekke stoffskifteenzymer som kan bli potensielle målskiver for medisiner. En ny medisin basert på denne typen informasjon er allerede i innspurten av de kliniske testene, og virker lovende.
Vanskelige prioriteringer
Utsikten for en fremtidig vaksine er mer utydelig, og mangelen på midler gjør at forskerne krangler om hvor viktig det er å studere genomet i denne delen av forskningen. Vaksineforskere som allerede er godt i gang med å analysere 30 lovende proteiner, har i alle fall fått flere hundre nye å se på, men enkelte mener man bør fortsette der man allerede er i gang.
- Dersom man brukte mer penger på å utvikle eksisterende vaksinekandidater istedenfor å hause opp genomet, tror jeg liv vil bli reddet raskere, sier en forsker til Science.
Myggens genom ble sekvensert av amerikanere i samarbeid med forskere fra flere andre land, og denne prosessen tok ikke lengre tid enn tre måneder. Her ligger det muligheter for å tukte insektene.
Annonse
Genetiske skyteskiver
Først og fremst blir det enklere å sette fingeren på hvilke gener som er involvert i myggens motstandsdyktighet mot insektmidler, og den nye informasjonen kan også lede til helt nye insektdrepende midler. Flere proteiner som er involvert i myggens nedbryting av giftige stoffer i insektmidler er allerede katalogisert.
En fjernere (enkelte mener urealistisk) målsetning er å modifisere myggen slik at den blir motstandsdyktig mot malaria, og i stand til erstatte den ville myggen.
Modifisert mygg
Gener for myggens immunsystem, som er involvert i kampen mot parasitten som hviler i insektets mage og spyttkjertler, har blitt indeksert. Å øke denne naturlige motstandskraften kan være nyttig for å knekke parasitten.
Forskerne har også funnet et nytt sett med luktreseptorer som kan være med på å forklare myggens preferanse for menneskeblod. Denne informasjonen kan være nytting for designet av insektmiddel som kan sende ut lukter og gjøre oss mindre attraktive.
Nye tiltak
"Verdens helseorganisasjons generalsekretær Gro Harlem Brundtland på besøk i Nigeria i fjor."
De siste årene har det kommet flere nye initiativer når det gjelder malaria. I 1997 oppstod det internasjonale Multilateral Initiative on Malaria, som sikter mot å lære opp afrikanske forskere, og å bygge bro mellom laboratorieforskerne og feltarbeiderne.
I 1988 lanserte Verdens helseorganisasjon og generalsekretær Gro Harlem Brundtland programmet “Roll back malaria”, et globalt styrkeløft for å halvere dødsfallene innen 2010. I juli i fjor lovte G8-landene 1,3 milliarder amerikanske dollar til Global Fund to Fight AIDS, Tubercolosis and Malaria.
Langt fra nok
Det høres kanskje mye ut, men det er langt fra nok. I følge journalen Science brukes det i dag rundt 200 millioner amerikanske dollar hvert år på sykdommen, et tall som vil øke med 100 millioner dollar til kontroll fra G8-landene.
- Dette er bare en fraksjon av summene som ble gjort tilgjengelige for forskning på bioterrorisme i kjølvannet av fjorårets anthraxangrep, og vil gjøre lite for å redusere den menneskelige tragedien forårsaket av malaria, kommenterer journalisten i Science.
Annonse
Utviklingsland står utenfor
Det er også sannsynlig at spenningene kan komme til å øke mellom de som vil investere i utviklingen av medisiner og vaksiner, og de som tror pengene kommer bedre til nytte ved å forbedre allerede eksisterende og enkle tiltak, som for eksempel myggnetting impregnert med insektmidler og opplæring.
En annen kritikk som har blitt rettet mot de vestlige laboratorieforskerne, er at de ikke inkluderer forskere fra utviklingslandene. Arbeidet med å kartlegge genomene til malariaparasitten og malariamyggen ble gjort uten forskningsgrupper fra denne delen av verden.
En sped begynnelse
Kunnskapen om genene er altså langt fra nok til at vi i det hele tatt kommer i nærheten av å vinke farvel til malaria, men den gjør det mulig å katalogisere gener som kan brukes som mål for fremtidige medisiner eller vaksiner, eller til å lage insektmidler for å knuse myggen.
Dette er sårt trengte ledetråder for å takle de mange forskjellige stammene av parasitten som har blitt motstandsdyktige mot medisiner og insektmidler, og nyttige verktøy for verdens laboratorier, enten det gjelder medisiner, vaksiner, insektmidler eller genmodifisert mygg.
