Helsevesenet i Liberia, Sierra Leone og Guinea har nærmest brutt sammen. Mange leger og sykepleiere er døde, og det har det oppstått et parallelt marked for medisiner og behandling. Vestafrikanerne søker seg vekk fra sykehusene og velger heller gatesalg, småklinikker og alternative behandlere som heksedoktorer og healere. (Foto: Colourbox)
Ebolabehandling flytter ut på gata
Mange helsearbeidere dør i ebolarammede land i Vest-Afrika. Frykten for smitte ved sykehusene gjør at medisinsalg og legehjelp flyttes ut på gatene, forteller dansk forsker.
Fakta
Så langt har om lag 11 000 mennesker mistet livet i ebola-epidemien som har herjet i det vestlige Afrika siden desember 2013. Den startet i Guinea og har senere spredt seg til Sierra Leone, Liberia, Nigeria og Senegal.
I nyhetsbildet har ebolaepidemien i Vest-Afrika blitt fortrengt av båtflyktninger og finanskrise i Sør-Europa. Men problemene er ikke løst.
Ifølge en ny studie, publisert i tidsskriftet The Lancet Global Health, har hele åtte prosent av alle sykehusansatte i Liberia omkommet på grunn av ebola. I nabolandene Sierra Leone og Guinea er bildet det samme.
Presset på sykehusene er derfor stort. Mange pasienter med ebola og med andre sykdommer sliter med å få behandling.
Mange søker derfor behandling utenfor sykehusene.
– Det har oppstått en parallell helsesektor med små apoteker, og folk selger medisiner på markedene. Det er et problem, for de som tar over, har ikke de nødvendige kvalifikasjonene, sier overlege Kåre Mølbak fra avdeling for infeksjonsepidemiologi ved Statens Serum institut i Danmark.
Han har ikke deltatt i arbeidet med den nye studien, men forsker daglig på vaksiner og smittsomme virus.
Healere og heksedoktorer
Sykehusene er overbelastet, og mange frykter at de vil bli smittet der.
– Folk tør ikke dra til klinikkene. De ser ambulanser komme for å hente folk som ikke kommer tilbake, forklarer Mølbak.
Alt dette har ført til en etterspørsel etter alternativer, og et parallelt system har vokst fram på gatenivå. Her er det alternative behandlingsmetoder som gjelder.
– Sykehusene er presset, men folk får likevel behandling, for eksempel ved små privatklinikker. Dessuten tyr de til healere og heksedoktorer, sier Mølbak.
Svviser pasienter
Problemene i helsesystemet er – ifølge den nye studien – en av de mest alvorlige konsekvensene av ebolaepidemien som siden desember 2013 har herjet store deler av Vest-Afrika.
Mange leger, sykepleiere og jordmødre har blitt rammet, slik at sykehusene ofte må avvise pasienter.
– Mulighetene for å føde på et sykehus eller en fødeklinikk har blitt sterkt begrenset. Og har du malaria eller lungebetennelse, er det vanskelig å få behandling. Det har blitt vanskelig å gjennomføre vaksinasjonsprogrammer, forklarer Mølbak.
Ingen vet nøyaktig hvor mange som er døde på grunn av svikten i helsevesenet.
Men i den nye studien anslås det at Liberia, Sierra Leone og Guinea mangler 43 565 leger, sykepleiere og jordmødre for å oppnå 80 prosent av behovet etter internasjonale standarder.
I dag er det like mange leger i hele Liberia som på én vestlig sykehusavdeling.
– Diktert av egne interesser
Den nye forskningen på området vitner om at katastrofens etterdønninger er like dødelige som selve utbruddet. Likevel er oppmerksomheten fra omverdenen sparsom.
Ifølge Kåre Mølbak henger det sammen med at smittefaren ikke lenger truer Vesten.
– Siden det ikke truer oss, har det blitt mye mindre nødhjelp og mye mindre oppmerksomhet, sier han.
Helsesektoren i disse landene kan gjenoppbygges, understreker han, hvis verdenssamfunnet gjør en felles innsats. Men det tror han ikke kommer til å skje.
Referanse:
David K Evans mfl.: Health-care worker mortality and the legacy of the Ebola epidemic, The Lancet Global Health, juli 2015, doi: 10.1016/S2214-109X(15)00065-0.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
