Høstsesongen har så langt vist seg fra sin beste side, akkurat som den rekordvarme sommeren vi har lagt bak oss. 2014 bli det varmeste som noensinne er registrert i Norge, ifølge ekspertene.

For flåtten betyr det en lengre jaktperiode.

Lang sesong

Mange er bekymret for flåttbitt på våren og om sommeren, men det er få som tenker på at flåtten faktisk er aktiv mye lenger enn som så.

Er det fuktig og over fem varmegrader, er flåtten i en aktiv fase. For den lille skapningen er det viktig å benytte anledningen til å finne seg mat.

Randi Eikeland er nevrologspesialist ved Sørlandet sykehus og har i mange år jobbet med pasienter som har blitt bitt av flått. Hun er også leder for Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer (NKFS). 

– Det er flått i terrenget også nå og derfor er det viktig at folk blir minnet på å kikke etter dem på både seg selv og sine kjæledyr i dag, spesielt når de bor på fuktige steder, forteller Randi Eikeland.

Med tanke på at flertallet av Norges befolkning har et tett forhold til naturen, bør de fleste av oss være forsiktige.

– Flått suger blod tre ganger i løpet av livssyklusen for å vokse og legge egg. Hypotetisk sett kan man tenke seg at klimaendringene vil kunne påvirke atferden til flåtten, fordi temperaturen gjør at de blir lenger aktive. Hvis mange av disse flåttene får sugd til seg blod nå, kan det bli flere larver til neste år. Om det blir mye flått neste år er fremdeles avhengig av snøfold i vinter og hva slags vår vi får, sier Eikeland.

Audun Slettan, forsker og førsteamanuensis ved Institutt for naturvitenskapelige fag ved Universitetet i Agder, driver for tiden med et forskerprosjekt der han kartlegger oppførselen til flåtten i de ulike sesongene.

– Et flåttindivid får rundt 2000-3000 egg. Men flåtten er veldig sårbar for mange faktorer, og av denne grunn dør de aller fleste. I gjennomsnitt er det bare to av individene som klarer seg, sier Slettan.

Likevel kan han fortelle at hvis blir varmere i Norge på lang sikt, så kan flåtten klare å overleve på steder der den tidligere ikke har eksistert. I så fall vil Norge få en økt utbredelse av flåtten, mener han.

Forsker på aktiviteten til flåtten

Slettan og forskerteamet hans har fanget inn omtrent 250 flått som de har satt på sauer. Etter hvert som flåtten fikk sugd til seg nok blod, plukket de dem opp og plasserte dem i en ramme av planker som er behandlet for å forhindre flåtten fra å rømme av sted. Disse rammene ble så plassert i skogen.

– Vi har satt inn tynne pinner i selve rammen for å simulere gresstrå. Vi venter på at flåtten skal krype opp på pinnene, men det blir nok først til neste år, fordi flåtten nettopp har sugd seg full og må gjennom et hamskifte først, forteller Audun Slettan om rammen i skogen.

Ved hjelp av denne atferden, kan forskerteamet observere aktivitetsatferden. To ganger i uka teller de hvor mange som kryper opp på pinnene, både når det er varmt og kaldt. Prosjektet har de tenkt til å holde i gang i flere sesonger.

– Vi vil gjerne se hvordan de oppfører seg på andre tider av året enn sommeren.

Sprer sykdommer

I Norge finnes det rundt ti ulike flåttarter, og skogflåtten lxodes ricinus er den vanligste.

Randi Eikeland forteller at flått ikke er farlig i seg selv, men at de kan være bærere av ulike mikroorganismer som kan gi infeksjoner. Derfor er flåtten i stand til å overføre en rekke sykdommer til mennesket.

For eksempel kan man få alvorlig hjernebetennelse eller borreliose i forskjellige alvorlighetsgrader.

Flåtten som nekter mennesket å spise kjøtt

Utenfor Norge finnes det andre typer flått.  

Av de 900 ulike artene i hele verden, finnes det én spesiell art som sprer seg på den amerikanske østkysten. Den har mulighet til å videreføre en annen type infeksjon som norske flått ikke er i stand til å spre. Flåtten heter Amblyomma americanum.

Om man bli bitt av denne amerikanske flåtten kan man få en sterk allergi mot rødt kjøtt.

Forskerne har vist at flåtten har et alfa-sukker-molekyl (galactose-a-1,3-galactose), som mennesker får i seg når flåtten biter seg fast for å suge blod. Dette molekylet ser ut til å gi en immunrespons som gjør at kroppen får en reaksjon når den senere kommer i kontakt med liknende molekyler i for eksempel rødt kjøtt.

Allergien blir så sterk, at de fleste flåttofrene slutter å spise kjøtt. Pasienter opplever både hevelser og elveblest. I tillegg rapporteres det om allergisk sjokk i form av pusteproblemer, oppkast, lavt blodtrykk og diaré.

En mulig blindpassasjer

Amblyomma americanum har utenom sine vanlige oppholdsområder, blitt observert også andre steder på de amerikanske kontinentene.

Men bør vi være redd for spredningene av denne flåtten til andre deler av verden?

Dette dyret kan ikke bevege seg mer enn noen få meter på egenhånd, men kan imidlertid overkomme store avstander om den biter seg fast i et vertsdyr.

Slettan forteller at det er teoretisk mulig at den amerikanske flåtten kan bli transportert hit til landet av dyr og mennesker som besøker området der den finnes.

– Man vet også at flått kan transporteres over lange avstander med for eksempel trekkfugl. Det trekker ikke fugl fra Amerika til Europa, men det er som sagt teoretisk mulig at den kan transporteres på andre måter, sier han.

Skulle den bli transportert, er det likevel mange faktorer som påvirker den sårbare flåtten. Er ikke temperaturen, fuktigheten eller vertsdyret godt nok, vil den ikke kunne klare å etablere seg som art på det nye stedet.

– Jeg kjenner ikke til at denne flåtten er funnet utenfor USA og Mellom-Amerika, så faren for spredning hit bør vi ikke være redde for.

Referanser:

Informasjon hentet fra Vanderbilt University Medical Center: Red meat allergies likely result of lone star tick, Februar 2014.  

Commins, Scott P., m.fl.: The relevance of tick bites to the production of IgE antibodies to the mammalian oligosaccharide galactose-a-1,3-galactose, The Journal of Allergy and Clinical Immunology, DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.jaci.2011.02.019, April 2011