– Vi vet ikke hva som er «riktig» andel keisersnitt av alle fødsler. Det som er viktig, er å ha en god grunn for å utføre keisersnitt hver gang det gjøres, sier Marta Ebbing, fagdirektør for helseregistre i Folkehelseinstituttet.

Rundt hvert sjette barn – 16,1 prosent – ble født ved hjelp av keisersnitt i fjor, viser årsstatistikkfra Medisinsk fødselsregister, som ble lagt fram onsdag.

Tallene for keisersnitt varierer forholdsvis mye fra sted til sted. I Hedmark og Nord-Trøndelag blir mer enn 20 prosent av barna tatt med keisersnitt, i Hordaland er andelen bare halvparten – 11 prosent.

Sender inn ekstra opplysninger

Det siste året har leger fra nesten alle fødeinstitusjoner i landet rapportert inn ekstra detaljerte data om fødsler, data som er blitt bearbeidet ved Medisinsk fødselsregister.

– Når data fra dette prosjektet er ferdig analysert, vil vi få vite enda mer om praksis rundt keisersnitt i Norge, sier Ebbing.

Medisinsk fødselsregister markerte onsdag at det i år er femti år siden det ble etablert. I oppstartsåret ble bare 2 prosent av barn tatt med keisersnitt. Bruken økte betydelig på 1970-tallet, men har stabilisert seg igjen i løpet av de siste årene.

Tredobling av fødende fra andre land

En annen utvikling som følges ved fødselsregisteret, er andel fødende kvinner som er født i et annet land enn Norge.

– Fødepopulasjonen er i endring. Dette har betydning for hvordan helsetjenestene til gravide, fødende og nyfødte bør legges opp, sier Marta Ebbing.

For tjue år var 10 prosent av kvinnene født i et annet land. I fjor hadde andelen steget til nesten 30 prosent. Den største gruppen er kvinner som kommer fra land i Sentral- eller Øst-Europa eller Sentral-Asia. Deretter følger gruppen som kommer fra høyinntektsland utenom Norge.

Eldre førstegangsmødre

Gjennomsnittlig alder for førstegangsfødende var i fjor 29 år, seks år mer enn for 50 år siden. Oslo-mødrene er eldst med et snitt på 31,1 år for første barn, viser årsrapporten for 2016.

Samtidig har andelen førstegangsfødende 40-åringer mer enn tredoblet seg siden registrets oppstart. Mens det i 1967 var 0,6 førstegangsfødende over 40 år, var det 2 prosent i 2016, viser tallene.

Nord-Trøndelag har de yngste førstegangsfødende med en gjennomsnittlig alder på 26,8 år, etterfulgt av Finnmark og Nordland (27,3 år), Telemark (27,8 år) og Hedmark (27,9 år).

Oslo (31,1 år), Akershus (29,6 år) og Buskerud (29, 1) har i snitt de eldste førstegangsfødende.

Fortsatt noen røykere

Til tross for alle advarsler røyker fremdeles minst 1 454 kvinner under svangerskapet, ifølge Folkehelseinstituttet. Det er flest røykere blant unge gravide, og flere kvinner røyker ved starten av svangerskapet enn på slutten.

I 2016 var det totalt 59 104 fødende i Norge, og 92 prosent av dem svarte på spørsmål om røykevaner.

Sammenlignet med tall fra Folkehelseinstituttet i 2009 har den prosentvise andelen av kvinner som røyker når de blir gravide, falt bratt fra 19 prosent til 4,7 prosent. I 1999 røykte hele 25 prosent av kvinnene da de ble gravide.

Det er imidlertid unge mødre under 19, og dem mellom 20 og 24 år, som har vanskeligst for å stumpe røyken i løpet av graviditeten, viser oversikten. Én av ti gravide under 19 år røyker ved starten av svangerskapet, og ved fødselen er det fremdeles 4,7 prosent som ikke har greid å slutte.