Forskere har lenge hatt mistanke om at stamceller kan gi opphav til kreft.

Men hvorfor tror de egentlig det?

Stamcelleekspert og professor John E. Dick fra University of Toronto åpner hodet sitt på gløtt for forskning.no.

- Tenk deg en svulst, sier han.

- Er det slik at alle cellene inni denne svulsten har samme evne til å holde kreften gående?

To mulige forklaringer

Dette er et av de viktige spørsmålene som forskerne allerede har stilt, og fått en rimelig godt pekepinn på. Det klarte de ved å undersøke hva som skjer når celler fra en svulst blir satt inn i en frisk musekropp.

Mye tydet på at risikoen for at dyret skal utvikle kreft øker i takt med antall kreftceller det har fått.

- Det er to mulige forklaringer på dette, sier Dick.

- Den ene er at hver eneste kreftcelle har en bitte liten evne til å lage og opprettholde en svulst.

Den andre er at flesteparten av kreftcellene faktisk mangler dette anlegget, men at det finnes noen ytterst få kreftstamceller med kjempeevner.

Nyere undersøkelser tyder på at sistnevnte kan være tilfelle. Kreftstamcellene er så sjeldne at det kanskje bare finnes én av dem blant en million av de andre, men likevel har forskerne klart å skille dem ut av noen typer svulster.

Men hvorfor oppstår disse ødeleggende kreftstamcellene?

Ute av styring

Professor Dick har en tanke om det også.

- Stamceller har en god del farlige egenskaper. De kan dele seg nærmest i det uendelige, er langlivede og spesielt vanskelige å drepe. Derfor har kroppen så klart også en rekke ulike mekanismer for å kontrollere dem.

Men hva skjer hvis noe går galt med styringsmekanismene?

- Kanskje det er dette som skjer, at kreftgener rett og slett kan fjerner styringa? spekulerer Dick, som understreker at dette foreløpig bare en ide.

Han er imidlertid ikke i tvil om at det er nettopp her noe av fokuset for framtidas kreftforskning bør ligge. Ikke minst fordi nøkkelen til behandling av sykdommen kan finnes her.

Må ta rota

- Stamceller gir opphav til nye kreftceller som deler seg som gale. Men denne gjengen av kreftcelle utvikler seg og modner, og vil før eller senere dø ut av seg selv, sier Dick.

Da er det verre med kreftstamcellene. De fornyer nemlig seg selv i tillegg til å gi opphav til nye løpske kreftceller. I tillegg er kreftstamcellene svært motstandsdyktig mot cellegift.

- Man kan knekke kreftsvulsten med cellegift, og tro at sykdommen er kurert. Men kanskje er det slik at de få kreftstamcellene fremdeles lever inne i kroppen? Det kan i så fall forklare hvorfor noen får tilbakefall etter en kreftbehandling.

Dick mener nettopp kreftstamcellene må bli målskiva for framtidas medisiner mot kreft.

- Hvis du har ugress i hagen nytter det ikke å klippe av bladene på de uønskede plantene, mens du lar rota stå, avslutter han.

- Da er det mye lurere å ta rota, og så dør resten av ugresset av seg selv.