Den britiske stamcellebanken skal opprettholde aktive stamcellelinjer og distribuere dem til laboratorier rundt om i verden.

Ved å åpne en slik bank velger britiske myndigheter en helt annen tilnærming enn USA - eller Norge for den saks skyld. Her er det nemlig innført strenge regler for hvilke stamceller man har lov å forske på.

I USA er det ikke lov å bruke offentlige midler til å forske på nye fosterstamceller (embryonale stamceller), mens vi har et totalforbud mot forskning på slike celler i Norge.

Embryo

Cellene, som forskere tror kan bli mektige terapeutiske redskaper, har utløst etisk kontrovers fordi noen av dem hentes fra menneskeembryo - befruktede egg som har fått vokse til en celleklump på kanskje åtte celler.

Den amerikanske presidenten har fått mye kritikk for restriksjonene han har lagt på stamcelleforskningen, og mer enn 200 medlemmer i Kongressen har signert et brev hvor de ber Bush om å endre sin politikk på området.

Stamceller er viktige byggesteiner i kroppen. De er veldig fleksible, og har evnen til å utvikle seg til forskjellige typer celler. Så langt tyder forskningen på at stamceller fra embryo er mye mer fleksible enn stamcellene som finnes i voksne kropper.

Hvilken som helst type vev

Embryonale stamceller kan bli til en hvilken som helst type vev i kroppen, og håpet er at de i fremtiden skal kunne gi kur for mange sykdommer - for eksempel diabetes, kreft, Parkinsons og Alzheimers.

Den britiske stamcellebanken vil ta imot alle stamcelletyper, men vil ikke akseptere celler som er dyrket fra embryo mer enn 14 dager etter at befruktningen er skjedd.

Stamcellebanken har allerede møtt kritikk fra enkelte aktivister og anti-abortgrupper på grunn av cellene som er hentet fra tidlige embryo. De mener det er uetisk å hente stamceller fra menneskelige embryo fordi livet er hellig fra unnfangelsen.

To cellelinjer

De to første stamcellelinjene som er satt inn i banken kommer fra King’s College London, og fra Centre of Life i Newcastle upon Tyne. Begge linjene er hentet fra tidlige embryo, donert av pasienter som har gjennomgått kunstig befruktning. Ved kunstig befruktning blir det som regel en del befruktede egg til overs, som ellers går rett i søppelbøtta.

Studier har vist at slike celler kan bli til hjerneceller, hjerteceller, muskelceller og hudceller, men det er fremdeles langt frem før teknikkene blir pålitelige og kan overføres til klinikkene.

Forskere - og i fremtiden medisinske selskaper - som ønsker å bruke celler fra stamcellebanken, må skaffe seg en lisens fra en separat offentlig instans som regulerer bruken av stamceller i Storbritannia.

Alle typer stamceller

Banken skal oppbevare og dyrke frem cellelinjer fra alle typer stamceller - fra fosterstamceller til stamceller hentet fra voksne kropper. Stamcellene finnes nemlig i kroppen din gjennom hele livet, men de forskjellige typene stamceller har som sagt forskjellig potensial. Forskerne vil derfor studere alle typene, i håp om å utvikle forskjellige metoder for å behandle syke mennesker.

- Stamcelleforskning gir virkelig håp for behandling av sykdommer som ikke kan behandles i dag. Banken vil sørge for at forskere kan utforske det enorme potensialet i denne spennende vitenskapen, til det beste for pasienter i fremtiden, sier Colin Blakemore.

Han leder det britiske Medical Research Council, som har finansiert stamcellebanken sammen med Biotechnology and Biological Sciences Research Council.

Selve banken er plassert hos National Institute for Biological Standards and Control i Hertfordshire. I cellekultur kan cellene dele seg i det uendelige, så forskerne vil kunne dyrke frem milliarder av celler til lagring og forskning.

Lenker:

NIBSC: The UK Stem Cell Bank
MRC: First stem cell lines to be deposited as UK Stem Cell Bank officially opens today
Nature: Britain’s stem-cell store opens
The Boston Globe: Britain moves to supply stem cells for research
BBC: UK opens pioneer stem cell bank
BBC: Why do we need a stem cell bank?