Mange i Norge sier de har problemer å forstå informasjon om helse.
Det viste en undersøkelse om befolkningens helsekompetanse, omtalt av NRK mandag.
– Når myndighetene gir informasjon om pandemien, er det ganske sikkert mange som ikke forstår det de sier, sier professor i helsekommunikasjon ved universitetet OsloMet, Kjell Sverre Pettersen, i en artikkel på nrk.no.
Pettersen har ledet kartleggingen der 6000 personer deltok.
Eksperters vanskelige språk kan være én av grunnene til at mange sliter med å skjønne informasjon om helse, mener Pettersen.
Pål Gulbrandsen er professor ved Klinikk for helsetjenesteforskning og psykiatri på Universitetet i Oslo. Han er også lege, og han forsker på hvordan leger kommuniserer med pasienter og hvordan pasientene tar til seg det som blir sagt.
– Én ting vi undervurderer sterkt, er at følelsene våre påvirker hvordan vi tar til oss informasjon, sier han til forskning.no.
Personlig hvordan vi forstår informasjon
– I pandemien har vi for eksempel sett hvor ulikt panikk og angst har spredd seg i befolkningen, sier Gulbrandsen.
Også blant de høyt utdannede legekollegaene sine ser han ulike reaksjoner og ulike holdninger til tiltak. Det handler altså kanskje ikke bare om å teknisk sett forstå helseinformasjon.
Hele livet vårt og situasjonen vår påvirker hvordan vi tolker informasjonen vi får, mener han.
– Vi leger ser mye sykdom, og vi blir litt preget av det. Vi klarer ikke alltid å sette oss inn i hvorfor en beskjed kan gå så hardt inn på Fru Eriksen når den ikke tynger Herr Hansen, med konsekvensene dette får for Fru Eriksen.
Uansett om en fagperson gir informasjon til ett menneske eller til en menneskemasse, må man huske at man snakker til et helt menneskeliv, mener han.
– Man må forstå at når man snakker til mennesker, snakker man til et helt liv med masse forgreininger: personer, erfaringer og steder de er knyttet til.
Dette slår ut i hva det mennesket tar til seg av informasjonen og hvordan de opplever den, mener han.
– Noen blokker ut, andre følger nøyere med
– Hvis informasjonen er skremmende, kan noen reagere med å blokkere den ut, sier Gulbrandsen.
I en lege-pasient-situasjon husker pasienten ofte antakelig i gjennomsnitt under halvparten av informasjonen legen gir dem, forteller han.
– Andre kan reagere med å få med seg mer, når de mottar skremmende informasjon. Andre igjen lar seg ikke påvirke noe særlig i det hele tatt.
– Alle disse reaksjonene klarer man ikke å ta høyde for når man formidler til mange mennesker.
Ulik kunnskap blant folk
Helseinformasjon kan unektelig være vanskelig å forstå.
Brev med resultater fra undersøkelser og prøver kan være så fulle av faguttrykk at de er uforståelige for de aller fleste, til tross for at pasientmedvirkning er lovfestet i Norge og at medvirkningen forutsetter at vi skjønner hva vi er med på.
Les hva forskning.nos redaktør Nina Kristiansen skrev om dette i Aftenpostens Uviten-spalte i fjor sommer.
Også når leger eller andre helseeksperter skal gi kommunikasjon muntlig, kan det gå rett over hodet på mottakeren, hvis fagpersonen bruker fagord- og uttrykk, ifølge Gulbrandsen.
– Opp igjennom livet lærer vi mye uten å tenke over det. Hvis man aldri har hørt noe særlig om begreper som har med vitenskap å gjøre, vil mange av ordene i helseinformasjon være fremmedord, sier Gulbrandsen.
Og hører vi noe vi ikke forstår, vil vi mennesker reagere litt ulikt, av mange ulike grunner.
– Hvis det begynner å dukke opp fremmedord, vil mange begynne å lukke seg for informasjonen.
Personlig info vs. massekommunikasjon
Som lege er det viktig å snakke på en måte som engasjerer og viser at du bryr deg, og at det ikke går for fort, forteller han.
– Pasienten må få svelge en sak av gangen. Det er vel så viktig som at man ikke sier noen gale ord. Og tar man seg god tid, får pasienten mulighet til å si fra eller gi tegn på at informasjonen var vanskelig å forstå.
– Men når for eksempel helsemyndighetene snakker på pressekonferanser om korona, forsvinner muligheten til dialog.
Journalister er riktignok der for å stille spørsmål, men kanskje ikke alltid spørsmålene som folk hjemme i stuene ville ha stilt, tror Gulbrandsen.
– Journalister stiller ofte heller spørsmål om hva som er usikkert eller hva som kan være kritikkverdig.
– Men mange mennesker kunne nok trengt en oppklaring i hva eksperten eller politikeren egentlig mente, sier han.
Vanskelig når råd forandres ofte
De som formidler helseinformasjon til vanlige folk, må uansett tenke enkelt, ifølge Gulbrandsen.
Men oppgaven kan bli komplisert fordi pandemien er en situasjon som forandrer seg hele tiden, og nye råd må ut stadig vekk.
Gulbrandsen tror dette kan få mange til å lukke ørene for informasjonen som kommer og få problemer med å følge opp regler og råd.
– All forandring vil være et problem. Når det er mulig, bør man spare på endringer i tiltak, sier han til forskning.no.
