Danmark ligger på toppen i å bruke prevensjon på resept, etterfulgt av Sverige og Finland.
Et stykke under ligger Island og Norge, viser en studie der forskere fra de ulike landene har samlet inn salgsstatistikk og informasjon om hvor mye som er foreskrevet og hentet ut av prevensjon.
De kartla resepter på all hormonprevensjon som ble gitt ut i Norden mellom 2010 og 2013 – i alt omfattet dette 5,8 millioner damer. I tillegg har de hentet inn antall kobberspiraler som ble solgt i perioden.
Når de la tallene sammen, kunne de anslå at 42 prosent av de danske kvinnene brukte reseptbelagt prevensjon i 2013. Henholdsvis 41 og 40 prosent av de svenske og finske damene brukte hormonprevensjon eller kobberspiral.
Norge lå nede på rundt 33 prosent, mens islendingene lå enda lavere. Her ser du forskjellene:
Men hvorfor har vi disse forskjellene innad i Norden?
Hormonspiral inn, kobberspiral ut
– Tradisjonelt har Norge hatt lavere hormonell prevensjonsbruk enn våre naboland, sier professor i samfunnsmedisin, Finn Egil Skjeldestad ved UiT Norges arktiske universitet. Han er med som norsk deltaker i forskningssamarbeidet.
Det skal sies at vi i Norge kanskje bruker dobbelt så mye hormonspiral som det studien har fanget opp, ifølge Skjeldestad, men likevel bruker vi totalt sett mindre hormonell prevensjon enn Sverige, Danmark og Finland.
Det er først og fremst de eldre norske kvinnene som brukte mindre hormonell prevensjon enn andre nordiske kvinner.
P-stav brukes nå mer enn før blant yngre kvinner i Norge, ifølge studien til Finn Egil Skjeldestad (bildet) og medforfatterne. (Foto: Privat)
– I de yngste aldersgruppene er det ingen forskjell, sier Skjeldestad.
Bare en liten del av prevensjonsbruken som forskerne har undersøkt, er kobberspiral. Den er på vei ut, sier Skjeldestad.
Vet mindre om hormonfri prevensjon
Det finnes flere måter å unngå graviditet på. Studien har bare undersøkt hvor mye hormonprevensjon vi bruker og supplert med salgstall for kondomer.
Annonse
I tillegg finnes hormonfrie alternativer. Noen apparater kartlegger syklusen din ved å måle temperatursvingninger i kroppen gjennom syklusen, som Pearly og LadyComp. Hvor mange damer som bruker disse, har ikke forskerne kartlagt i studien.
Dessuten er andelen av folk som steriliserer seg, høyere i Norge enn i de andre nordiske landene.
Og – per innbygger kjøper vi litt flere kondomer enn nabofolkene våre gjør.
Økning i langtidsvirkende prevensjon
Fra 2011 til 2013 gikk utviklingen i retning av at norske kvinner stadig mer allierer oss med langtidsvirkende prevensjon. Økningen var ifølge den nye studien hovedsakelig å finne i bruken av hormonspiral og p-stav.
Det er i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger.
– Helsedirektoratet og den generelle oppfatningen er at flere og flere kvinner burde bruke langtidsvirkende prevensjonsmidler som er uavhengig av daglig forbruk.
– Blant de yngre ser vi en tydelig økning i bruk av p-stav, mens hormonspiralen brukes litt mer i alle aldersgrupper, sier Skjeldestad.
Dette skiftet i bruken av prevensjon er noe helsesøster Nina Aurora Malm har merket tydelig.
Hun har jobbet Nydalen Helsestasjon for ungdom i Oslo siden 2009. I tillegg har hun vært helsesøster på Nydalen videregående skole siden 2011.
Helsestasjon for ungdom finnes mange steder i Oslo, og tar imot unge mennesker fra 12 til 24 år.
I 2009 opplevde hun at de aller fleste unge som kom for å få prevensjon, ba om p-piller, og da som oftest kombinasjonspiller med østrogen og gestagen.
Annonse
– Prevensjon var synonymt med kombinasjonspiller, sier hun.
Slik er det ikke lenger.
Flesteparten får p-stav
Malm anslår at hun nå skriver ut p-stav til over halvparten av jentene som hun er i kontakt med. Den settes inn under huden på armen og kategoriseres som langtidsvirkende prevensjon.
Bare på de fem siste årene – siden Malm begynte å jobbe på Nydalen videregående, har hun merket at stadig flere ønsker langtidsvirkende prevensjon fremfor p-piller.
Hun merker også at det er en endring i føringene fra instanser de får retningslinjer fra, som senteret Sex og samfunn.
Og på Helsedirektoratets nettsider står det følgende:
Kvinner bør i langt større grad enn i dag få informasjon og valgmuligheter med hensikt til prevensjon som inkluderer de langtidsvirkende reversible prevensjonsmetodene da disse ikke har brukerfeil og har høyere grad av sikkerhet mot graviditet enn de fleste andre metodene.
I tillegg til p-stav, skriver Malm også ut flere resepter på hormonspiral nå enn tidligere. I nyere tid har det kommet en type på markedet – Jaydess – som er mindre i størrelse enn tidligere spiraler. Den har bare ett hormon og er dermed ikke et kombinasjonsprodukt.
Hormonspiralen Jaydess som unge jenter kan bruke. (Foto: Science Photo Library / NTB scanpix)
Merket nedgang i graviditeter
Hovedgrunnen til at langtidsvirkende prevensjon nå anbefales, er først og fremst at det kan redusere antallet uønskede graviditeter. Du slipper å tenke på å ta en pille på et bestemt tidspunkt.
– Samtidig opplever jeg at noen er skeptiske til et implantat. Også går det rykter. Noen får blødningsforstyrrelser, og disse stemmene blir mest hørt, litt som dramatiske fødselshistorier blir hørt mer enn gode.
Annonse
Men:
– Det er mindre stress. Du kan ikke gjøre noen brukerfeil, sier Malm.
I den samme perioden som at hun har opplevd en dreining mot langtidsvirkende prevensjon, har de også hatt færre uønskede graviditeter på skolen der hun jobber.
Ingen kan si noen sikkert om hva det skyldes, men Malm holder en knapp på den endrede prevensjonsbruken.
– Det første året jeg jobbet her, hadde vi 19 uønskede graviditeter. Nå er det maks fem.
– Det kan selvfølgelig skyldes at gruppa med ungdommer som går på skolen, kan ha forandret seg, men kanskje kan det skyldes at de bruker mer langtidsprevensjon.
Hormonspiralen finnes i flere utgaver, den settes inn av en lege og avverge graviditeter i tre til fem år, avhengig av hvilken type du bruker, ifølge Norsk Helseinformatikk.
Grunnen til at Skjeldestad og de andre forskerne ville undersøke hva slags og hvor mye prevensjon vi bruker, og om dette har forandret seg de siste årene, er noe som skjedde på slutten av 2000-tallet.
Da viste flere studier at kvinner løp en større risiko for blodpropp hvis de gikk på visse typer kombinasjons-p-piller – det vil si piller med både østrogen og gestagen – der gestagenet var av typene desogestrel, drospirenon eller gestodene.
European Medicine Agency (EMA) gikk så langt som å advare mot disse p-pillene i 2011.
Fra og med 2013 anbefalte EMA i stedet kombinasjonspiller som ikke inneholder de nevnte gestagenene, som førstevalget for kvinner.
Annonse
Funnene i den nye studien av prevensjonsbruk viser at danskene etter dette hev seg rundt og begynte å bruke anbefalte piller i stedet. Mellom 2010 og 2013 gikk bruken av de ikke-anbefalte pillene i Danmark ned fra 87 prosent av all hormonprevensjon, til 50 prosent.
Norske kvinner og leger reagerte også til en viss grad advarselen fra EMA, men her i landet hadde vi i utgangspunktet ikke brukt disse pillene så mye som danskene.
Finnene derimot, vek ikke en tomme fra sin vante prevensjonsbruk etter advarselen om blodproppfare. Dette til tross for at de nesten utelukkende brukte nettopp den typen kombinasjonspille som EMA advarte mot.
Finsk overraskelse
Det er et av de mest overraskende funnene i studien, ifølge Skjeldestad.
Forskerne kan ikke forklare hvorfor de finske kvinnene og legene holdt fast på pillene sine på denne måten.
– Kunnskapen om sammenhengen mellom gestagenkomponenten i p-pillene og blodpropp har vært like mye diskutert i Finland som de øvrige landene, men i Finland har dette ikke fått noen effekt i foreskrivingspraksis.
Forklaringen på at danskene reagerte så raskt og voldsomt kan være at studiene fra de nordiske landene som viser sammenheng mellom gestagen og blodpropp, ble utført nettopp i Danmark.
– Derfor har dette fått større oppmerksomhet i Danmark, og legene har endret foreskrivingspraksis langt raskere enn i Sverge og Norge, sier Skjeldestad.
Han og de andre forskerne jobber nå med oppdaterte data fra registrene fram til 2015.
