Et emotikon som kysser deg på kinnet via sosiale medier, kan være vel og bra, men det er viktig med fysisk kontakt også. Det mener forskerne bak en britisk studie.

– Når vår sosiale verden blir mer visuell og digital, er det lett å glemme kraften ved berøring i menneskelige relasjoner, sier forsker Mariana von Mohr i en pressemelding fra University College London.

Flere studier har bekreftet at fysisk nærhet er viktig for oss mennesker. En klem øker nivået av velværehormonet oksytocin i kroppen, og en mild massasje kan redusere stress, som forskning.no tidligere har skrevet om.

For barn som er født for tidlig kan hudkontakt faktisk være livreddende.

Men kan berøring også sørge for at vi føler oss mindre alene etter avvisning?

Det tyder et eksperiment på.

Fikk ikke være med

Her var det riktignok ikke mennesker som tok på forsøkspersonene, men en myk liten kost. Det gjorde forskerne bevisst for at alle deltakerne skulle få nøyaktig den samme berøringen. Samtidig har de gått glipp av muligheten til å måle effekten av hudkontakt.

De valgte ut bare kvinner for at studien ikke skulle bli påvirket av kjønnsforskjeller. Andre studier tyder nemlig på at kvinner og menn reagerer litt ulikt på berøring.

78 kvinner fikk vite at de spilte et dataspill for å teste de visuelle evnene deres. Spillet gikk ut på å kaste og ta imot en ball sammen med de andre deltakerne.

I virkeligheten spilte de mot en datamaskin, og eksperimentet handlet om sosial avvisning.

I runde to av spillet sluttet datamaskinen plutselig å kaste ballen til spilleren. Det skulle få henne til å tro at de andre deltakerne ikke lenger ville spille med henne.

Etterpå fikk alle deltakerne bind for øynene, og halvparten ble strøket langsomt (tre centimeter per sekund) med kosten på underarmen mens de andre fikk kjapp kosting (18 cm/sek). Før dette hadde forskerne forsikret seg om at alle syntes det var mest behagelig med langsomme strøk, selv om berøringen varte like lenge, i litt over ett minutt.

Langsom kos er best

Etter første runde av spillet og etter å ha blitt strøket, svarte deltakerne på et sett spørsmål som skulle avdekke hvor inkluderte de følte seg, som «jeg følte at jeg hørte til i gruppa» og «jeg følte meg likt».

Begge gruppene følte seg mer utelatt enn før da ballen ikke lenger ble kastet til dem. Men kvinnene som ble strøket langsomt, følte i større grad tilhørighet enn de som ble strøket raskt.

Den langsomme typen berøring virker nok mer kjærlig, mens den raske framstår som ganske nøytral, mener forskerne.

Humøret sank etter å ha blitt avvist i dataspillet. Dette kunne ikke kostingen hjelpe på. Det generelle humøret hos deltakerne i de to gruppene var omtrent det samme.

Kan en virtuell klem også fungere?

Forskerne har ikke sjekket om det kan fungere vel så bra å få en virtuell klem som å bli berørt fysisk. En annen studie antyder at det også kan hjelpe å få en støttende tekstmelding. Det endret i hvert fall hjerneaktiviteten til deltakerne som ble avvist.

Ut fra sin egen studie kan de engelske forskerne dermed ikke si at vi heller bør logge av og gi hverandre en klem enn å støtte hverandre på andre måter. Det er dessuten begrenset hva de kan fortelle oss om sosiale relasjoner etter et slikt eksperiment i laboratoriet. De færreste drar vel fram kosten når de skal vise omsorg.

Det er for øvrig ikke det samme hvem som rører oss, ifølge en studie fra 2008. Hjernen til unge menn reagerte i hvert fall mye sterkere da de trodde det var en attraktiv kvinne som strøk dem varsomt over beina enn en frastøtende mann.

Referanse:

Mariana von Mohr, Louise P. Kirsch og Aikaterini Fotopoulou: The soothing function of touch: affective touch reduces feelings of social exclusion. Scientific Reports, 7: 13516, online 18. oktober 2017. DOI: 10.1038/s41598-017-13355-7.