Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Handelshøyskole - les mer.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie på en av de mange pressekonferansene om koronasituasjonen. I bakgrunnen helsedirektør Bjørn Guldvog. Myndighetene har i en rekke slike faste pressekonferanser informert om Norges videre vei ut av koronakrisen.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie på en av de mange pressekonferansene om koronasituasjonen. I bakgrunnen helsedirektør Bjørn Guldvog. Myndighetene har i en rekke slike faste pressekonferanser informert om Norges videre vei ut av koronakrisen.

Norske koronatiltak ga drastisk reduksjon i sykehusinnleggelser

Nedstengingen av Norge har vært svært vellykket for å redusere presset på helsesystemet. Hvis Norge hadde brukt den svenske covid-19-metoden, ville antall innleggelser vært tre ganger så høy.

Publisert

– En svensk løsning i både Danmark og Norge ville ha brakt begge de to landene nær maksimum kapasitet. Byrden på helsesystemene ville ha blitt langt verre enn situasjonen er i dag.

Det sier førsteamanuensis Floris Zoutman.

Zoutman og førsteamanuensis Steffen Juranek, begge forskere ved Institutt for foretaksøkonomi på Norges Handelshøyskole (NHH), har gjort en studie på covid-19.

De har evaluert nedstengingen i Norge og Danmark og sett på hvilke effekter det har hatt på antall sykehusinnleggelser og dødsfall.

Resultatene fra studien er publisert i en vitenskapelige artikkel på NHH.

Tre ganger så mange pasienter

Mens Danmark og Norge innførte relativt strenge tiltak mot spredningen av koronaviruset, fulgte Sverige en ekstraordinær forsiktig tilnærming.

Sammenliknet med Sverige, har nedstengingstiltakene i Danmark og Norge vært dramatisk effektive for å redusere presset på helsesystemene.

Hvis Norge og Danmark hadde fulgt det svenske eksempelet, ville det sett helt annerledes ut, viser studien. Norge ville hatt mer enn tre ganger så mange Covid-19-pasienter på sykehus. Danmark ville fått en økning i antall pasienter på hele 133 prosent, viser analysen.

– Etterspørselen etter respiratorer og intensivsengeplasser ville da også vært signifikant høyere. På toppen ville Norge hatt nærmere to og en halv ganger så mange pasienter til intensivbehandling. I Danmark ville behovet vært mer enn to ganger så stort, sier Juranek.

– Tiltakene i Danmark og Norge har vært dramatisk effektive for å redusere presset på helsesystemene, sier Steffen Juranek, en av de to forskerne bak studien.
– Tiltakene i Danmark og Norge har vært dramatisk effektive for å redusere presset på helsesystemene, sier Steffen Juranek, en av de to forskerne bak studien.

Redusere dødsfall

Nedstenging og sosial distansering har vært effektivt også for å redusere covid-19-relaterte dødsfall. Fram til 21. april ville Danmark hatt 2,5 ganger så mange dødsfall dersom de hadde bestemt seg for å holde økonomien åpen.

Konsekvensene i Norge ville vært enda mer dramatisk.

– Hva tenker dere om tilnærmingen i Norge?

– Våre resultater viser at denne er effektiv for å redusere byrden på helsesystemet og å holde antall koronavirus-dødsfall nede. Hvorvidt fordelene veier tyngre enn kostnadene, krever en annen tilnærming og analyse, sier Zoutman.

– Hadde Norge fulgt det svenske eksempelet hadde byrden på helsesystemene ha blitt langt verre enn situasjonen er i dag, sier forskeren Floris Zoutman.
– Hadde Norge fulgt det svenske eksempelet hadde byrden på helsesystemene ha blitt langt verre enn situasjonen er i dag, sier forskeren Floris Zoutman.

Stor forskjell i tall

I studien sammenlikner Juranek og Zoutman antall pasienter innlagt på sykehus, antall i intensivbehandling og hvor mange koronarelaterte dødsfall i de tre skandinaviske landene.

Danmark, Norge og Sverige er sammenlignbare kulturelt, økonomisk og politisk, og grunnlaget for spredning av koronaviruset er likt i de tre landene.

– I sin politiske reaksjon på koronaviruset, har Sverige blitt kjent for å gå sin egen vei. De innførte ikke samme strenge tiltak som Norge og Danmark. Vi sammenlikner pandemiens utvikling i de tre landene og observerer det samme mønsteret – helt fram til cirka to uker inn i nedstengingsperioden.

Etter disse to ukene, sier forskerne, skjer det en dramatisk forskjell. Da får Sverige et mye hardere press på helsesystemet.

– Dette gir oss mulighet til å beregne situasjonen for Norge og Danmark, dersom de hadde fulgt den svenske kursen, heller enn å innføre strenge nedstengingstiltak, sier Zoutman.

Avgjørende å forstå

– Hvorfor er dette viktig å studere?

– En avgjørende grunn til å innføre strenge tiltak er å lette byrden på helsesystemet. Gjennom sosial distansering, sikrer vi at antall pasienter ikke overskrider tilgjengelig kapasitet. Vår studie viser at tilnærmingen i Danmark og Norge har vært effektiv, sier Juranek.

Dette er Zoutman enig i, og tilføyer:

– Tiltakene for sosial distansering påvirker hverdagen for alle, med stengte skoler og barnehager i ukevis og for alle som må jobbe hjemmefra. Svært mange er permitterte eller har mistet jobben. Dette er en stor byrde for mange.

– Det er avgjørende å forstå hvorvidt – og i hvilken grad – disse kostbare tiltakene har vært vellykket og fungert etter intensjonen.

Referanse:

Steffen Juranek og Floris T. Zoutman: The Effect of Social Distancing Measures on Intensive Care Occupancy: Evidence on COVID-19 in Scandinavia. (Working paper). Norwegian School of Economics. Serie i Discussion papers, 2020.