Du leter kanskje etter...

2024 har blitt et svært godt lest år på forskning.no. Og noen artikler har skapt mer interesse blant leserne enn andre. Her får du topplisten over de mest leste artiklene fra redaksjonen i forskning.no fra året som har gått.

Vi starter dramatisk: En massakre til sjøs fascinerte leserne våre, og det ble den 10. mest leste artikkelen. 

10: Det største
rovangrepet

noensinne målt 

Over 10 millioner fisk ble spist
på få timer utenfor norskekysten.
– Fikk frysninger på ryggen.

Massakren lå skjult i lydmålinger fra havet i ti år. Forskerne kunne ikke skille mellom forskjellige arter av fisk. Før nå. 

Da den pensjonerte havforsker Olav Rune Godø fikk se hva som lå bevart i lydmålingene, ble han forbløffet. 

– Du fikk frysninger på ryggen, sier Godø. 

En enorm stim av den lille fisken lodde ble nemlig halvert i løpet av noen få timer av en kjempestim med torsk. Etter fire timer var over ti millioner lodde blitt spist. 

(Illustrasjonsfoto: Miroslav Halama / Shutterstock / NTB) 

9: Nye og billigere
slankesprøyter

Fedmemedisin slo igjennom i 2023
– i år har utviklingen gått enda lenger.

Et av året største gjennombrudd i fjor var fedmemedisin, mente forskning.no. Det kan komme enda flere slankemedisiner på markedet, og de kan bli billigere, skrev forskning.no i februar 2024. Det ble årets niende meste leste artikkel.

Spådommene slo til. I juli viste en studie at det nyutviklede legemiddelet Mounjaro var langt mer effektivt som slankemedisin enn Ozempic.

Attpåtil ser det ut til at virkestoffene semaglutid og tirzepatine har effekt på både Alzheimers, rusavhengighet, hjertekarsykdommer, nyrelidelser, søvnapné, diabetes, fedme og overvekt. Har vi fått en ny medisin for nesten alt, eller er det for godt til å være sant? spurte forskning.no i november 2024.

(Illustrasjonsfoto: myskin/Shutterstock/NTB)

8: Hvorfor er de

med høy utdanning
mindre utsatt for
alkoholskader?

De med høy utdanning drikker
mer enn de med lav utdanning.
Likevel får de færre alkoholskader. 

Dette er et lite paradoks, ifølge forskerne, fordi folk med høy utdanning og inntekt vanligvis lever sunnere liv enn lavt utdannede. De spiser sunnere mat og trener mer. Med altså ett unntak – alkoholforbruket.

Drikketallene stammer fra en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet (FHI) som forskning.no skrev om i januar 2024. De høyt utdannede har trolig en livsstil som gjør at de oftere er i sammenhenger hvor alkohol er til stede, skal vi tro forskerne.

Samtidig tar de mindre skade av det, ifølge rapporten.

– En av årsakene kan være at de med lav sosioøkonomisk status har et mer risikofylt drikkemønster, sa Elin Kristin Bye, forsker ved FHI.

Det vil si at de drikker mye på en gang, og de drikker oftere sprit.

Dessuten bor flere med lav sosioøkonomisk status alene, slik at det sjelden blir påpekt at de faktisk drikker for mye. 

I tillegg har flere i denne gruppa dårlig helse i utgangspunktet, påpekte Bye.  

(Illustrasjonsfoto: Evgeny Karandaev/Shutterstock/NTB)

7: – Dette har 

skjedd bare to

ganger før i

livets historie

Hva er det med denne lille
algen som utløser så store ord?

En liten alge har startet et helt nytt kapittel i livets historie. Den har utviklet et eget organ for å skaffe seg nitrogen.

– Livet har tatt et kjempeskritt videre, sa Kamran Shalchian-Tabrizi, professor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, til forskning.no i juli 2024.

Forskere i USA oppdaget at algen har fanget en nitrogenfikserende bakterie inni seg. Bakterien oppfører seg ikke lenger som en selvstendig bakterie, men har blitt til en organell – et bitte lite organ som algecellen har fullstendig kontroll over.

– Noe lignende har så vidt vi vet bare skjedd to ganger før, sa Shalchian-Tabrizi.

Han siktet til to av de aller viktigste hendelsene i livets historie: utviklingen av kloroplaster og mitokondrier.

Utviklingen av mitokondrier – organeller som omdanner sukker til energi inni cellene – var en forutsetning for en mer avansert celletype som alle planter, dyr og sopper består av. Kloroplasten var helt nødvendig for utviklingen av planter.

Og nå har vi altså fått nitroplast. Du kan lese hele artikkelen om oppdagelsen på forskning.no.

(Foto: Tyler Coale)

6: Protein

virker lenger

etter trening

Det viser seg at protein
påvirker musklene lenger
enn vi har trodd. 
    

 
  
 

Spis eller drikk protein rett etter trening. Innta også gjerne flere små doser de nærmeste fire til seks timene etterpå. Mange som vil bygge muskler, har fulgt dette rådet og hevet innpå med proteinshakes og proteinbarer. Slik har de prøvd å maksimere nydannelsen av muskelceller. 

Men tidsvinduet for hvor lenge protein kan ha god effekt på muskelbyggingen, er minst dobbelt så langvarig som man har trodd, viser en studie forskning.no skrev om i februar 2024. 

(Illustrasjonsfoto: Maridav/Shutterstock/NTB)

5: Slik takler

du folk som

snakker 
for mye

Har du vært i 
samtaler der du 
verken får slippe til 
eller kommer deg unna?

Og hva hvis du selv er en notorisk skravlebøtte?

Det er lett å tenke at skravlebøttene er selvopptatte mennesker. De liker sannsynligvis å høre sin egen stemme og mener de har viktige ting å komme med. Men ofte skyldes tvangssnakkingen det motsatte, nemlig usikkerhet. Overdreven snakking kan knyttes til alt fra ADHD, autisme, angst og depresjon til mangel på impulskontroll, ifølge en artikkel i The Washington Post som forskning.no omtalte i april 2024. Snakkingen kan også skyldes at personen er ensom.

Kanskje vi bør se på hva roten til all snakkingen er, før vi setter inn tiltak mot den? foreslår den amerikanske professoren Susan Krauss Whitbourne. Hun har skrevet en artikkel i Psychology Today om hvordan man bør hanskes med folk som snakker for mye. Tipsene hennes kan du også lese i artikkelen på forskning.no.

(Illustrasjonsfoto: Anton Pentegov/Shutterstock/NTB) 

4: Vår tids måte

å være mødre

og fedre på,

har fått et navn

Forskere ser at noe er dramatisk
endret i barns oppvekst.

Det kalles «intensivt foreldreskap» og er blitt den nye barneoppdragelsen:

• Foreldre som hele tiden underholder barna sine.
• Foreldre som hele tiden er til stede for barna sine.
• Foreldre som kritiserer lærere fordi deres eget barn ikke får god nok oppfølging.

Dette er tre av flere kjennetegn på det nye fenomenet i Norge og andre vestlige land, ifølge forskere. Forskning.no skrev om dette i september 2024. 

(Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen Meek/NTB)

3: Disse vil du

ikke dele rom med

Dette gjør veggedyr-forskeren hver
gang han skal overnatte på hotell.

Veggedyr er et mareritt for mange. De små, blodsugende insektene kan flytte inn sammen med oss, og de er spesielt tilpasset et liv sammen med mennesker - hvor menneskeblod er den eneste næringskilden. 

De kan leve bak gulvlister eller i rammemadrassen. De kommer ut av kriker og kroker, gjerne om natten, for å hente mat. Noen reagerer på bittene og kan få røde utslett, mens andre merker det knapt. 

Skadedyr-forsker Anders Aak ved Folkehelseinstituttet gir noen klare råd i en mye lest artikkel på forskning.no. Et av de viktigste er å sjekke stedene der du overnatter.

– Det jeg gjør, er at jeg legger meg under hotellsenga og kikker innunder – og ser rundt hele sengerammen, sa Aak.

– Hvis jeg ikke ser noen svarte ekskrementflekker eller tegn til dyr, så sover jeg veldig godt. 

(Illustrasjonsfoto: Georgy Dzyura/Shutterstock/NTB)

2: Folk med

utbrenthet

behandles feil,

mener forsker

Holder det å hvile
i bare tolv uker? 
  
 

Den svenske psykologen Jakob Clason van de Leur har behandlet pasienter med utbrenthet i mange år. I sin nye doktorgrad om lidelsen har han satt et stort spørsmålstegn ved metodene han som terapeut har brukt i alle disse årene. 

Behandlingen har dreid seg om at pasientene skal hente seg inn igjen og «lade batteriene» etter å ha fått diagnosen utmattelsessyndrom. De har brukt lang tid på det. Minst ett år, kanskje flere. 

Van de Leur har undersøkt et annet behandlingsopplegg som har vist god effekt. Det tar bare tolv uker, skrev forskning.no i juli i en artikkel som svært mange har lest. 

Kroppen og hjernen er nemlig ikke et batteri, ifølge van de Leur. Og det meste i livet som er meningsfullt, er også stressende, påpeker han. Det nye behandlingsopplegget han har prøvd ut i sin forskning, er basert på en terapi som ser utmattelsessyndrom som en eksistensiell krise på grunn av manglende kontakt med meningen med livet. 

Den norske psykologen og professoren Silje Endresen Reme sier i artikkelen til forskning.no at dette er viktig kunnskap for å forstå eller behandle tilstander med langvarig utmattelse. 

(Foto: Filip Jovicic/Uppsala universitet)

1: Obduksjon av

døde sjåfører ga
overraskende svar

Kan ha funnet de egentlige
årsakene til trafikkulykker.
    

Noe overraskende viste seg da forskerne undersøkte dødsfall i bil. En ganske stor andel sjåfører i dødskollisjoner har antakelig tatt sitt eget liv. Oftere enn antatt får dessuten menn hjerteinfarkt bak rattet, og det kan være årsaken til ulykkene.

Overlege Jan Mario Breen har sett på alle obduserte dødsfall etter trafikkulykker i Sørøst-Norge over flere år.

– Vi fant at hele 70 prosent av alle bilførere over 55 år som selv hadde forårsaket kollisjonen, hadde trange kranspulsårer, eldre infarktforandringer i hjertet eller i hjernen eller andre hjerneforandringer.

Mange av sjåførene som hadde en slik sykelig tilstand, kan ha fått et plutselig akutt illebefinnende – og dødd av dette – mens de satt bak rattet. Årets mest leste artikkel på forskning.no får du i sin helhet her.

(Illustrasjonsfoto: Caito/Shutterstock/NTB)

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på