Annonse
Eldre mann med hvitt skjegg, rød vest, lys skjorte og munnbind holder en maskin med lang tut. Ut av den kommer det gass. Det er mye tåke rundt ham, og noen mennesker dekker til munnen.
I store deler av verden er myggen ikke bare irriterende, men kan være livsfarlig. Her sprayer en offentlig ansatt gift mot mygg på universitetsområdet i Dhaka i Bangladesh.

CBD fra cannabis­plante virker lovende mot mygg

«Wow», sier forsker. Myggoverførte sykdommer rykker gradvis nærmere Norge.

Publisert

Kremer, te, deo og olje. Til og med klær og medisin.

Hamp kan brukes til nesten alt. Sånn kan det i hvert fall se ut. Nå kan det også brukes mot mygg.

En amerikansk forskergruppe har oppdaget at ekstrakt fra hampblader som inneholder det aktive stoffet CBD, er effektivt for å drepe mygglarver.

– Mygg er et av de dødeligste dyrene i verden, hovedsakelig fordi de som voksne fungerer som vektorer (smittespredere, red.anm.) for sykdommer, heter det i en pressemelding fra forskerne bak studien med dette funnet.

– Helt grunnleggende sier jeg: Wow, dette virker spennende, sier den danske insektforskeren Thomas Pape. Han har en doktorgrad, er førsteamanuensis og seksjonsleder ved Statens Naturhistoriske Museum på Københavns Universitet.

Han har ikke hatt noe å gjøre med den amerikanske studien, men er positivt innstilt. Spesielt siden det er økt oppmerksomhet rundt CBD, særlig til medisinsk bruk. Dette har ført til hampproduksjon flere steder i verden, deriblant i USA, hvor studien ble gjennomført.

– Derfor er det et biprodukt som nå er vurdert med tanke på å drepe mygglarver. Det er helt utmerket. Det har jeg ikke noe imot, sier den danske insektforskeren. Han kommer likevel med et forbehold:

– Hvis vi får undersøkt det veldig grundig.

Krever bare små mengder

Dette gjorde forskerne

For å teste hampens giftige virkninger mot mygglarver, tok forskerne først lufttørkede hampblader, pulveriserte dem til et fint pulver og lot materialet trekke i metanol i et par uker for å nå ønsket CBD-konsentrasjon.

Metanol ble senere fjernet fra løsningen, noe som resulterte i et ekstrakt som til slutt ble gitt til mygglarvene i maten deres.

Mygglarvene ble ansett som døde hvis det ikke ble registrert noen bevegelse etter at forskerne forsiktig berørte magen deres med en nål eller pipettespiss.

Selv om det fortsatt er uklart hvordan ekstraktet påvirker dem biologisk, viste forskernes resultater at CBD var den primære aktive ingrediensen i ekstraktet – og at det med suksess kan omgå larvenes resistens mot andre insektmidler.

Når utviklingen av nye myggmidler er interessant, skyldes det flere ting. Først og fremst har mygg globalt i økende grad utviklet resistens mot insektmidler, slik forskerne bak studien også nevner. De tradisjonelle insektgiftene virker ikke lenger på dem. 

Derfor er det stor interesse for å finne naturlige myggmidler som virker.

Den amerikanske forskergruppen ble inspirert av tidligere forskning som hadde vist at noen egenskaper ved barken på en plante på Madagaskar fungerte som naturlig myggmiddel og avskrekkingsmiddel.

Dette fikk forskerne til å kaste seg over hamp (Cannabis sativa). De fant ut at ekstrakt fra hampblader dreper mygg – eller rettere sagt mygglarver – av den arten (Aedes aegypti) som kan bære sykdommen gulfeber

Mygglarvene var resistente mot insektgift, men da de ble utsatt for CBD, var dødeligheten 100 prosent innen 48 timer.

Dessuten viste det seg at det bare trengtes en liten mengde CBD.

– Når vi sammenligner det med andre naturlige ekstrakter vi har testet i laboratoriet vårt, kreves det bare en relativt lav mengde for å oppnå høy dødelighet hos larver, uttaler Erick Martinez Rodriguez i pressemeldingen. Han er mastergradsstudent i entomologi ved Ohio State University og hovedforfatter av studien.

Bekymret for tigermyggen

Sykdommer fra mygg i tropiske områder sprer seg nå til Nord-Amerika og Europa.

Dette skjer fordi global oppvarming gir myggen varme og fuktige forhold som den stortrives i.

Dansk forskning har tidligere identifisert fem myggoverførte sykdommer som muligens kan føre til epidemier i Danmark i fremtiden.

Dette er vestnilfeber, harepest, Rift Valley-feber, japansk hjernehinnebetennelse og hesteencefalitt. Vestnilfeber finnes allerede i  Nord-Tyskland og harepest i Sverige.

Senest ble tigermyggen (Aedes albopictus), som kan bære denguefeber, påvist i Paris under OL i sommer.

– Det er spesielt tigermyggen vi er oppmerksomme på her hjemme. Den må vi gjøre noe med. Det er det ingen tvil om, sier den danske insektforskeren Thomas Pape.

Tigermyggen liker å legge egg i små vannansamlinger, som ofte finnes nær mennesker. For eksempel i blomsterpotter, bildekk eller på takpapp på lekeplasser, forklarer han.

Må være bærekraftig

Det er en god grunn til at det er mygglarver, og ikke voksne mygg, myggforskerne konsentrerer seg om i studien som ble publisert i tidsskriftet Insects.

Mygglarvene er nemlig samlet i store mengder på vannoverflaten fram til de klekkes, i motsetning til voksne mygg, som jo flyr rundt.

– Det er veldig viktig å være i stand til å bekjempe disse skadedyrene på et tidlig tidspunkt, når de er mest sårbare, sier den amerikanske forskeren bak studien, Erick Martinez Rodriguez.

Det er her det dukker opp noen «fryktelige dilemmaer», som Thomas Pape uttrykker det. For når vi angriper mygg, handler det om å gjøre noe kortsiktig som vi også skal kunne leve med på lang sikt.

– Noe av det vi kan gjøre her og nå, er kanskje ikke så bærekraftig på lang sikt hvis vi også vil at våre barnebarns barn skal få et liv med sommerfugler i naturen, sier Pape.

Rammer andre insekter

I Sverige er de vant til å bekjempe mygg effektivt ved å spre gift på vannoverflaten for å bekjempe mygglarvene.

Her er det snakk om giftstoffet Bti, som er bakteriebasert og ikke giftig for andre levende organismer enn mygglarver. Bti rammer molekyler i tarmveggen på mygglarver og er altså svært målrettet. Slik unngår de å samtidig fjerne vannkalver, øyenstikkernymfer, døgnfluer, fugler og edderkopper fra økosystemet.

Det er viktig å undersøke nøye om det samme gjelder for CBD, påpeker altså Pape.

Han forklarer at det finnes mange planter som beskytter seg mot insekter. Tobakksplanten lager for eksempel nikotin for å beskytte seg mot insekter. Men hampplanten produserer ikke CBD for å beskytte seg mot å bli spist av mygg.

– Derfor må vi gå grundig gjennom CBD som myggmiddel. For det kan være et bredspektret giftstoff mot insektlarver, slik at det også rammer andre insekter enn mygg. Det må undersøkes svært nøye, understreker han.

Greit å fjerne 90 prosent

Når det er sagt, mener Thomas Pape at naturlige myggmidler, spesielt de som er laget av restprodukter, sannsynligvis er veien å gå. Særlig med tanke på bærekraft.

I Afrika, hvor det er store problemer med myggbårne sykdommer, finnes det studier av hvor effektive ulike syrer fra for eksempel appelsinskall er mot mygg, forklarer insektforskeren. Appelsinskall er et restprodukt fra en frukt som vokser i områdene hvor det er mygg og som det finnes masse av der, påpeker Pape.

Samtidig er dette et eksempel på at vi må være forsiktige. For det har vist seg at syren fra appelsinskall ikke bare rammer mygglarver, men også bredt, det vil si andre insekter.

Finner vi et middel som både er effektivt, målrettet og bærekraftig, er Pape positiv til det, selv om han som insektforsker liker mygg.

– Det finnes områder i Sverige hvor de har gigantiske mengder mygg. Og selv om jeg tror at mygg er viktige i de områdene, kan det være så mange av dem at vi fint kan fjerne 90 prosent uten å skade økosystemet, mener han.

Et myggmiddel som er litt mindre målrettet, trenger heller ikke å være helt ubrukelig. Tigermyggen er et godt eksempel på en mygg som med sin forkjærlighet for potteplanter, bildekk og takpapp ikke er særlig viktig for naturen i Danmark.

– Så der kan vi godt bruke et middel som er bredt ødeleggende, ettersom de lever i et uinteressant miljø, sier Pape.

Derfor mener han at det er bra å vurdere CBD fra hamp og andre overskuddsprodukter som mulige myggmidler.

– Vi må bare lære å bruke det på riktig måte.

Kilde:

«Larvicidal Activity of Hemp Extracts and Cannabidiol against the Yellow Fever Mosquito Aedes aegypti», Insects (2024). DOI: 10.3390/insects15070517

© Videnskab.dk. Oversatt av Julianne Paulsen for forskning.no. Du kan lese orginalartikkelen på Videnskab.dk.

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS