Å lage kunstige øyne er ikke noen ny idé. Forskere har lekt både med tanken og diverse festlige forsøk, men nå ser det ut til at drømmen endelig blir virkelighet. I et stort, amerikansk samarbeidsprosjekt skal ødelagte synsceller erstattes av elektrodebrikker, melder ScienceDaily Magazine.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Synet er komplisert og avhengig av en masse deler som skal virke sammen. Det er ikke alltid de gjør det, og nå vil vitenskapen erstatte delene som ikke fungerer. Fem nasjonale laboratorier, et privat firma og to universiteter har fått ni millioner dollar til å finpusse brikken som kan erstatte synscellene.
Følsomme synsceller
Den bakerste veggen i øyet er tapetsert med staver og tapper, som er små celler som reagerer på lys. I enden av hver celle sitter det en nervetråd som går hele veien fra øyet, og inn til det optiske senteret i hjernen. Når lyset treffer en stav eller tapp, fyrer den av en bitte liten elektrisk impuls, som suser av gårde til hjernen langs nervetråden. Hjernen oppfatter oppstyret som lys.
Hadde man bare hatt én tapp eller stav, ville man bare klare å finne ut om det var lyst eller mørkt, og det er jo fint. Men for å kunne lage et skikkelig bilde av utsiden av kroppen må man ha hundre millioner av dem.
Dessverre finnes det sykdommer som ødelegger stavene og tappene. Selv om nervetrådene er helt fine, og bare venter på signal, ser ikke personen hånda for seg. Det er dette problemet amerikanske forskerne har gitt seg i kast med.
Ambisiøs plan
Planen til de amerikanske forskerne er å lage en brikke med bitte små elektroder som man fester til synsnervene. De kan nemlig fyre av en elektrisk impuls, nesten på samme måte som stavene og tappene. I første omgang vil signalene til elektrodene komme fra et lite kamera med en sender. Kameraet sitter nemlig fast i et par briller, og lager verdens mest lokale TV-sending, som det kringkaster til elektrodebrikken. Selve teknologien stammer egentlig fra atomvåpenforskningen.
Men det finnes millioner av synsceller og nervetråder i et øye, og forskerne har ikke mulighet til å lage én elektrode for hver celle. I stedet begynner de med 1 000 elektroder som fyrer løs på en bunt nerver hver. Ikke akkurat høyoppløsning, innrømmer forskerne, men mye bedre enn ingenting.
Dårlig bilde
"Kanskje oppløsningen blir omtrent slik?"
- Man får ikke akkurat lov til å kjøre bil med kunstig syn, sier Kurt Wessendorf, i hvert fall ikke med det første. Bildet vil nemlig bli temmelig gult og kornete, og dessuten kommer det til å være en smule forsinket. Men målet er at man skal kunne lese, handle og kjenne igjen naboen, og det mener altså forskerne er innenfor rekkevidde
17 frivillige har allerede testet ut en tidlig utgave av teknologien, og resultatene var oppløftende: blinde mennesker kunne faktisk se noen enkle mønstre. Men den gangen varte forsøket bare i 45 minutter, og det meste av utstyret befant seg på utsiden av øyet. Nå skal man plutselig produsere noe som skal klare seg i saltvannet inne i øyet i årevis.
Ikke akkurat i mål
Man skal altså lage en brikke som tåler salt og fukt, og som helst holder koken i flere tiår. (Kanskje mobiltelefonindustrien har noe å lære her?) Samtidig må man passe på at kroppen ikke oppfatter utstyret som et fremmedlegeme, og pælmer det ut igjen. Dessuten skal brikken festes på en forsvarlig måte, uten at netthinna ødelegges. Jammen flaks at nervetrådene i netthinna ligger oppå synscellene.
En annen sak er selvfølgelig at man ikke helt vet hvordan hjernen kommer til å oppfatte signalene fra elektrodene. Men om noen år vil en gruppe blinde mennesker kunne gi oss et passelig svar. Sandia National Laboratories har allerede begynt arbeidet med å lage den lille brikken, og regner med at en liten testgruppe vil få kunstig syn i løpet av de neste fem årene.
