Giften fra havsneglen kan lette kroniske smerter. Forskerne ved University of Melbourne mener den ikke skaper avhengighet, og er uten bieffekter. De har hentet den såkalte “kjeglegiften” fra en kjeglesnegle (med kjegleformet sneglehus).

Lammer småfisk

Kjeglesnegler bor i korallrev, og paralyserer småfisk ved å skyte giften inn i dem med munnpartiet (sneglen på bildet over er klar til angrep). Giften lammer byttet ved å hindre nervene i å kommunisere, og i små doser blokkerer stoffet smerte.

Det giftige stikket fra australske kjeglesnegler har tatt livet av 30 mennesker, ifølge pressemeldingen fra universitetet i Melbourne.

Forskerne har tatt patent på oppdagelsen av stoffet de har kalt ACV1, og presenterte det ved konferansen Venoms to Drugs 2002 i Australia.

Mange opplever kroniske smerter

Behovet for alternative smertestillende for sykdommer som kreft eller leddgikt er stort. Flere andre forskergrupper prøver å isolere bestanddeler av gifter fra kjeglesnegler som kan brukes medisinsk.

En type sneglegift venter på godkjenning for å komme ut på det amerikanske markedet. Den er ment som et alternativ til morfin, men har bivirkninger som uklart syn, høyt blodtrykk og forvirring. Forskerne mener ACV1 angriper en annen type reseptorer, og ikke har de samme bivirkningene.

Mer enn 60 prosent av oss vil oppleve langvarige smerter en eller annen gang. På tross av at morfin skaper avhengighet, er det mange pasienter med kroniske smerter som mottar denne medisinen, fordi det finnes så få effektive alternativer.

Hindrer følelsen av smerte og berøring

Forskerne som har patentert sneglegiften tror den kan akselerere bedringen av skadde nerver i tillegg til å hindre smerte. Dersom dette stemmer er det første gangen et smertestillende middel får dokumentert denne egenskapen.

Tidlige eksperimenter får forskerne til å tro at ACV1 hindrer følelsen av smerte og berøring når stoffet beveger seg inn i nervesystemet. Man mistenker at stoffet blokkerer reseptorer på de mest grunnleggende nervene involvert i smerteoverføring, skriver tidsskriftet Nature.

Pressemelding fra University of Melbourne