Atopisk eksem forårsakes av at immunsystemet oppfatter vanlige stoffer i omgivelsene som farlige. Sykdommen kan ikke kureres, og de siste 50 årene har lokale steroider (kortisonpreparater til å smøre på huden) vært de mest effektive behandlingsmiddelene på markedet. Disse preparatene har imidlertid alvorlige bivirkninger ved lengre bruk, og kan derfor ikke benyttes kontinuerlig. Jakten på gode alternativer har pågått siden 1950-tallet.

Endelig gjennombrudd

For få år siden ble det utviklet en salve som inneholdt stoffet tacrolimus, og i løpet av de siste årene har 4 000 atopikere over hele verden deltatt i omfattende tester av det nye preparatet. Resultatene er forbløffende. 80 prosent opplever at tilstanden forbedret seg betydelig, eller at eksemet forsvinner helt.

Hemmer immuncellene

Hva er kortison?
		Kortison er et stoff som demper aktiviteten i T-lymfocyttene, immuncellene som setter i gang inflammasjonsreaksjonen i atopisk eksem. Samtidig påvirker det også de normale funksjonene i andre celler, og det største problemet er at det hemmer produksjonen av bindevevsfibere i fibroblastene. Det betyr at huden gradvis blir tynnere der man smører på steroidene, og langvarig, kontinuerlig bruk kan ødelegge huden.

T-lymfocytter er immunceller som er svært sentrale i dannelsen av atopisk eksem. Tacrolimus hemmer aktiviteten i disse cellene uten å påvirke andre celler i nevneverdig grad, og er dermed et mye mer spesifikt behandlingsmiddel enn kortison (se faktaboks).

- Det aller viktigste er at det nye stoffet, i motsetning til kortison, ikke gjør huden tynnere, sier Dr. med. Tor Langeland, en av Norges ledende eksperter på atopisk eksem.

Dette betyr nemlig at den nye salven kan brukes kontinuerlig, dersom det er nødvendig for å holde eksemet i sjakk. Dessuten kan den brukes på de tynne hudpartiene i ansiktet og under armene.

- Den kan til og med benyttes på øyelokk og lepper, sier Langeland og forteller at det faktisk er på tynn hud salven virker best.

- Hvis huden er tykk og trælete er preparatet mindre effektiv, antageligvis fordi de virksomme stoffene ikke trenger skikkelig inn.

Få bivirkninger

En av de få bivirkningene som er registrert, er en stikkende eller brennende følelse i huden de første gangene man bruker salven. Noen få opplever også at de behandlede områdene blusser opp når man drikker alkohol.

- Salven representerer et meget viktig fremskritt i behandlingen av atopisk eksem, mener Langeland. Tacrolimus-produkter har vært på markedet både i USA, Japan og Storbritannia det siste året, og fra 1. september 2002 kan det fås på resept også i Norge.

Hvem kan bruke tacrolimus?

Kortison vil fremdeles være viktig i behandling av atopisk eksem, og dersom plagen kan holdes i sjakk med periodevis bruk av stereoidsalver er det ingen grunn til å bytte til tacroilmus-baserte midler.

De som virkelig vil nyte godt av den nye generasjonen eksemsalver er de med kraftig kronisk eksem eller mye utslett i ansiktet. For denne gruppen er atopisk eksem svært sjenerende, og mange vil nok oppleve at livskvaliteten forbedrer seg dramatisk.

Kjent stoff?

Forskere har kjent til stoffet tacrolimus i mange år. Det hemmer aktiviteten i kroppens immunceller, og hører til en gruppe stoffer som kalles immunmodulatorer. Cyclosporin hører også til denne gruppen, og immundempere har lenge vært brukt ved organtransplantasjoner, hvor de midlertidig slår ut immunsystemet for å hindre kroppen i å frastøte det nye organet.

Cyclosporin og tacrolimus?
		Både tacrolimus og cyclosporin er stoffer som produseres av spesielle sopparter. Cyclosporin ble oppdaget i 1971, i en jordprøve fra Hardangervidda, og tacrolimus ble funnet i en sopp på fjellet Tsukuba i Japan. Forbindelsene kalles immunmodulatorer, og soppene selv bruker forbindelsene til å nedkjempe immunforsvaret til organismer de livnærer seg av.

I slike tilfeller gis immunmodulatoren systemisk, i kapselform. Det betyr at stoffet påvirker hele kroppen, og bruken har vært forbundet med en god del alvorlige bivirkninger. Legene har lenge vært klar over at både cyclosporin og tacrolimus effektivt slår ned atopisk eksem, men bivirkningene har begrenset bruken til ekstreme tilfeller.

?ny form

Man tenkte tidlig på muligheten av å smøre stoffet på huden, men forsøkene på å lage cyclosporin-salver var mislykkede fordi de virksomme stoffene rett og slett ikke trengte inn i huden. Selv da forskerne kom fram til tacrolimus-preparatet var veien lang før middelet kunne lanseres på markedet. Noe av det man ville teste var sammenhengen mellom bruken av immunmodulatorer og hudkreft.

Kreftfare

Det har nemlig vist seg at hyppigheten av hudkreft på grunn av soling øker betraktelig hos transplantasjonspasienter som har fått immunhemmende medisiner. Trolig er grunnen at T-lymfocytter også er sentrale i identifisering og eliminering av celler med skadet DNA.

Men dosene i tablettene er mye høyere enn i salven, og forskerne har ikke lyktes i å finne noen sammenheng mellom bruk av den nye salven og risikoen for kreft. Likevel anbefales det å unngå mye soleksponering når man bruker tacrolimus-produkter.

Flere kan ha bruk for tacrolimus

Atopisk eksem er ikke den eneste lidelsen hvor T-lymfocyttene er sentrale. Det er sannsynlig at tacrolimus-preparater i framtiden vil kunne brukes i behandlingen av andre typer eksem og noen former for psoriasis. Men før det kan skje er det viktig å kartlegge både virkninger og bivirkninger grundig.