Noen mennesker tåler ikke gluten, som er et protein som finnes i hvete, rug og bygg. Andre velger et glutenfritt kosthold fordi de mener matvarer som inneholder dette proteinet, er usunne.

Mat uten gluten har blitt så populær at alle supermarkeder med respekt for seg selv har hyller med glutenfrie produkter, og mange spisesteder har en glutenfri meny.

Men nå viser det seg at det kan være en alvorlig ulempe med å spise glutenfrie produkter. Folk på denne dietten ser ut til å få i seg mer giftstoffer, som i verste fall kan gi kreft og skade hjernen. Det viser en studie som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Epidemiology.

Utilsiktede konsekvenser

De amerikanske forskerne fant en nesten dobbelt så høy konsentrasjon av uorganisk arsen i urinen hos folk som er på glutenfri diett, sammenlignet med folk som spiser gluten.

Uorganisk arsen er et stoff som øker risikoen for lungekreft, hudkreft og blærekreft, hvis man får det inn i kroppen gjennom mat og vann.

Samtidig fant forskerne en 70 prosent høyere konsentrasjon av giftig kvikksølv i blodet hos denne gruppen. Kvikksølv er et tungmetall som kan skade hjernen.

– Resultatene indikerer at det kan være utilsiktede konsekvenser å spise glutenfri mat, sier en av forskerne, Maria Argos, som er forsker ved institutt for folkehelse ved University of Illinois i Chicago i en pressemelding.

Ris tar opp uorganisk arsen

Ifølge forskerne kan forklaringen være at mange glutenfrie produkter inneholder rismel i stedet for hvete, rug eller bygg.

Ris tar opp uorganisk arsen fra grunnvannet. Det giftige stoffet blir tilført rismarkene via sprøytemidler. Det ender i grunnvannet og blir tatt opp av både økologisk og ikke-økologisk ris.

– Ris kan være en del av et sunt, variert kosthold, men det er ikke noen god idé å øke inntaket markant. Hvis man skifter til et kosthold basert på ris, øker risikoen for kreft blant annet i lungene, huden og blæren, sier Max Hansen.

Han er seniorforsker på Avdeling for Risikovurdering og Ernæring ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU).

Uorganisk arsen er kreftfremkallende

Den internasjonale kreftforskningsorganisasjonen IARC har klassifisert uorganisk arsen som et de stoffene som med størst sikkerhet er kreftfremkallende. I samme gruppe finner vi tobakk, alkohol, asbest, radioaktiv stråling og noen typer humant papillomavirus (HPV).

– Uorganisk arsen ikke like farlig som røyking, men et stort inntak via vann og mat fører til en ikke ubetydelig økning i risikoen, sier Hansen.

Han har ikke vært involvert i den amerikanske studien, men har lest den vitenskapelige artikkelen.

I 2013 var Max Hansen med på å gjennomføre målinger av uorganisk arsen i risholdige produkter på det danske markedet. Resultatet av målingene fikk danske matvaremyndigheter til å fraråde riskjeks til barn. Konklusjonen var at det å spise ris hver dag gjennom mange år kunne øke kreftfaren.

Jo mer man spiser, jo høyere er risikoen, sier Hansen. Særlig brun ris inneholder stoffet som tas opp i skallet.

Kan inneholde kvikksølv

Kvikksølv, som de amerikanske forskerne fant mer av i blodet hos personer på glutenfri diett, blir tatt opp av ris.

Dette tungmetallet ender på rismarkene fordi det blir skylt ut i elver eller pumpes ut i luften, for eksempel fra kullkraftverk.

Kvikksølv kan skade hjernens utvikling. Særlig fostre er sårbare hvis de får kvikksølv tilført via morens kosthold. Det har den danske forskeren Philippe Grandjean påvist i en studie av færøyske mødre og barn.

Folk på Færøyene spiser mye fisk, som inneholder kvikksølv. «I de siste årene er det funnet metylkvikksølv i ris av alle mulige typer, også riskaker», skriver Grandjean, som er professor i miljømedisin ved Syddansk Universitet, i en e-post til videnskab.dk.

Personer som ikke spiser gluten, bør altså passe på at de ikke spiser for mye ris, rismel, rismelk og riskjeks. 

Forskerne bak den amerikanske studien mener likevel det er behov for flere studier før man kan fastslå at et glutenfritt kosthold utgjør en helserisiko.

Referanse:

C. M. Bulka mfl: The Unintended Consequences of a Gluten-Free Diet. Epidemiology, 1. februar 2017. Doi: 10.1097