Barn bekymrer seg ikke om hva andre tenker om tegningene sine. De har ingen barrierer når de tegner. Men i tidlig ungdomsalder er det dessverre mange som legger vekk blyanten.

Statistiske undersøkelser viser at tegneaktiviteten avtar betraktelig allerede på småskoletrinnet. På fagspråket kalles dette gjerne for tegnekrisa.

– Den oppstår som regel som et ungdomsfenomen. Samtidig ser vi at barna blir stadig yngre når de får denne tegnekrisa. For noen oppstår den allerede i 9–10-årsalderen, forklarer Ingeborg Stana.

Hun er professor i visuell kunst på OsloMet og har skrevet flere vitenskapelige artikler om kreativitet. Stana er billedkunstner og underviser både studenter og ledere i næringslivet i tegning.

Professoren forteller at med alderen vil de fleste barn få et stadig større ønske om å tegne ting slik det ser ut i virkeligheten. Når barn opplever at det ikke ligner på det de skal tegne, snubler de inn i denne tegnekrisa.

– Uttrykket de skaper ser ikke ekte nok ut, for å bruke elevens ord. De opplever en sperre med kritikeren i seg, som sier at det ikke ligner. Det er her mange slutter.

Utvikler koordinasjon

For å kunne finne tilbake til tegnegleden igjen, mener Stana at vi trenger teknikker som håndterer denne indre kritikeren.

– Selvfølgelig er kritikeren i deg verdifull i perioder, men ikke når du skal starte opp med tegning igjen.

Blindtegning er et eksempel på en øvelse hvor du rett og slett ikke kan være kritisk. Du har blyanten på papiret, og du tegner det du ser, uten å se på papiret eller løfte blyanten.

– Vi etterstreber ikke det vakre på papiret, men øver oss på å se. Vi tegner det vi ser og ikke det vi tror vi ser. Når jeg gjør denne enkle øvelsen med studenter, blir de raskt forbauset over hva de faktisk lærer om egen observasjon.

– Hvilke fordeler gir det å tegne?

– Det er mange gode grunner til å tegne. En av dem er at du utvikler koordinasjonen mellom hjernen, øynene og hendene.

– Hvorfor er det bra?

– Jo mer du øver på tegning, jo bedre blir du og jo bedre harmonerer hånd, øyne og hjerne. Hendene dine blir et instrument for å hjelpe deg med å uttrykke ideer, tanker og din observasjon av verden omkring oss.

Her nevner hun krokitegning som et eksempel. Det er en tegneøvelse hvor du lager raske skisser av mennesker, vanligvis på noen få minutter. Formålet er å øve på koordineringen mellom hånd, blikk og hjerne.

– Akkurat som en fotballspiller må trene på koordineringen, er det nettopp det en krokiøkt stimulerer til. Du øver på at hånden skal prøve å fange det du ser og det du tenker.

Samtidig oppøver du en toleranse for å gjøre feil. Redselen for å gjøre feil er hovedgrunnen til at mange slutter å tegne.

Bra for kreativiteten

– Det som skjer når jeg underviser i krokitegning, er at studentene må skru av kritikeren. De har ikke tid til å hente frem kritikeren. I krokitegning er det om å gjøre å gripe helhetsinntrykket og det du er på jakt etter i motivet, ifølge Stana.

Det kan være en bevegelse eller lys og skygge. Når krokiøkten er ferdig, kan du analysere tegningen, men ikke når du tegner.

Når vi tegner enten bevisst eller ikke, tar vi beslutninger om hva vi skildrer. Senere kan du se etter hva som bør fikses. Dette forbedrer beslutningsferdighetene og hjelper til med problemløsing, forklarer forskeren.

Forskning har vist at denne vekslingen mellom hjernehalvdelene, bidrar til at du tenker mer kreativt. På denne måten bruker du både høyre og venstre hjernehalvdel, og store nettverk i hele hjernen er i sving. Det er med andre ord bra for kreativiteten.

– Evnen til å analysere og visualisere, er gode grunner for å tegne og gir deg tilgang på et kommunikasjonsverktøy som ikke bare er nyttig for kunststudenter, men arkitekter, fotografer og designere, og andre yrkesgrupper som arbeider med formidling, oppsummerer Stana.

Konsentrasjonen blir stimulert

Økt konsentrasjon er også noe vi kan trekke frem som nyttig ved tegning.

– For noen er det uvant å ha bare en ting å fokusere på, men det handler om å glemme tid, sted og deg selv.

– Jeg ser det så tydelig når studentene er i aktsalen. I løpet av minuttene hvor studentene tegner kroki, er det en fantastisk konsentrasjon.

– Kan tegning også gi helsemessige gevinster?

– Ja, vi har forskning som viser det. Tegning gir avkobling og kan redusere stress.

Forskeren forteller om psykologen Carl Jung, som brukte tegning i sin terapi. Studiene hans viste at bruk av mandalas, det vil si sirkulære tegnede former med mønster og symboler, hadde en beroligende effekt på pasientene. Tegneøvelsene gjorde det også lettere for pasientene å snakke om tanker og følelser.

Andre studier har undersøkt tegningens effekt på reduksjon av traumer og posttraumatisk stresslidelse. Studiene er utført av forskere fra USA, og undersøkelsen deres viser at det å tegne helt klart påvirker mental tilstand og humør.

I tillegg til en beroligende effekt gir tegning også en glede over å skape noe.

– Å lage noe fra ingenting får oss til å føle oss produktive, sier Stana og tilføyer:

– Hva kan være bedre enn å være i stand til å fylle en tom side og bringe liv til våre ideer og tanker.

Ledere vil lære å tegne

En ny trend som Stana ser, er at ledere i næringslivet etterspør tegnekurs. Det er ledere som ønsker å bli bedre til å bruke visuell kommunikasjon.

– Blant ledere blir tegning først og fremst brukt som et praktisk verktøy til å presentere det store bildet på arbeidsplassen. Ved bruk av visuelle virkemidler, som håndtegnede presentasjoner med både ord og bilder, kan komplekse problemstillinger gjøres mer forståelig i møter slik at det blir lettere å engasjere deltakerne.

– Hvor viktig er visuell kommunikasjon?

– Det merkelige er at vi lever i en visuell kultur og likevel er det veldig ulikt hvordan vi bruker eller gjennomskuer visuelle virkemidler. Mange har mye å gå på i å trene opp det visuelle blikket. Å kunne lese eller gjennomskue de visuelle virkemidlene i et bilde gjør deg mindre utsatt for påvirkning.

– Visuelle hjelpemidler hjelper oss ofte til å forstå store mengder data som hjernen vår ikke kan forstå gjennom tall eller ord alene. Det hjelper oss med å kartlegge mentale bilder av verden vi ser rundt oss. Dette er nyttig av flere grunner. Vi kan kartlegge planer og diagrammer for hva vi ønsker å bringe inn i verden, eller vi kan lage bilder av hvordan et system fungerer.

Anbefaler en tegnedagbok

– Kan alle bli gode til å tegne?

– Alle kan lære å tegne. Øving gjør mester. Hvis du ønsker å bli god, handler det om å tegne mye. Kanskje du kan ha en tegnedagbok og tegne en liten tegning hver dag.

– Smått om senn blir du flinkere. Etter hvert tegner du ut fra fantasien din og ditt bilde av verden.

Hun tilføyer at mange nybegynnere tegner fra et foto – gjerne bilder fra Instagram og nettet som de avtegner.

– Det er jo litt pussig for da får du et todimensjonalt bilde å tegne etter, og fotografen har allerede gjort mange grep.

– Hvis du skal lære å tegne fra bunnen av, er det mye bedre å gå til virkeligheten og fange formen selv, anbefaler Ingeborg Stana.

Referanse:

Jennifer Drake, Ingrid Hastedt og Ciara James: Drawing to distract: Examining the psychological benefits of drawing over time. Psychology of Aesthetics, Creativity, and the Arts, 2016. (Sammendrag). Doi.org/10.1037/aca0000064

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra OsloMet – storbyuniversitetet?

– Det er en myte at noen ikke har hjerne for matematikk

Slik kan lærere gjøre undervisningen spennende

– Ungdom er naive i møtet med Instagram