I krig finnes det regler, og i folkeretten står det at de som ikke deltar aktivt i krigen, skal beskyttes.

Sivile er altså ikke lovlige mål. Les mer om hva som defineres som militære og sivile mål i denne saken på forskning.no.

Likevel blir sivile skadet. Ifølge en artikkel fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt er folk i byer mest utsatt. Der er 90 prosent av ofrene sivile.

Nå har svenske forskere sett på hvilke skader som er de vanligste i krig. 

De ble overrasket over resultatet: Skadene har nemlig vært nesten de samme de siste 50 årene.

les også:

Historiker sier Ukraina-krigen var uunngåelig

Armskader mest vanlig

Det er skader i armen som har vært vanligst blant sivile i krig de siste 50 årene, ifølge rapporten. Omtrent én av tre skadde personer, altså 32 prosent, ble rammet i armene.

Deretter fulgte hodeskader, skader på beina og bryst, brannskader, skader i mage og bekken og skader på ryggraden.

Se illustrasjon nedenfor som viser skadene fordelt på kroppen i prosent.

Like skader hos voksne og barn

Ifølge forskerne bak rapporten kan de mange hodeskadene forklares med trykkbølger fra bombeangrep som fører til at folk blir kastet mot vegger eller at hodet blir knust.

Arm- og fingerskader hos barn kommer ofte av lek med ueksplodert ammunisjon.

Skader i mage, bryst og ben, for eksempel fra en mineeksplosjon, er ofte dødelige for sivile uten kroppsbeskyttelse. 

Rapporten tar også for seg eventuelle forskjeller mellom voksne og barn, men her var fordelingen omtrent den samme.

Hver fjerde person i databasen var et barn under 17 år.

Liknende erfaring

– Dette er en interessant og viktig rapport, sier Erik Fosse til forskning.no.

Han er professor emeritus i medisin ved Universitetet i Oslo og avdelingsoverlege ved intervensjons­senteret på Oslo universitetssykehus.

Han har mye erfaring med krig. I 2008 tok han seg inn i Gaza under konflikten mellom Israel og Hamas og hjalp til med skadebehandling av ofrene etter bombingen av Gazastripen.

Resultatene fra den svenske studien stemmer også overens med Fosses erfaringer fra sykehus i krig.

Bygge opp sivilforsvaret

De svenske forskerne har gjort er en såkalt kunnskapsoppsummering og laget en database over studier på krigsskader.

Oppsummeringen beskriver omfanget av krigsskader i moderne kriger over hele verden – i årene fra 1973 til 2023.

Da de svenske forskerne jobbet med studien, ble de overrasket over at skadene har vært så like de siste 50 årene.

– Dette til tross for ulike konflikter, geografisk spredning, krigens ulike karakter og de mange nye våpensystemene som har kommet til, sier Yohan Robinson, en av forskerne bak den nye studien i en pressemelding. Han er leder for Center for Disaster Medicine ved Göteborgs universitet, ortoped og traumekirurg med erfaring som offiser og krigskirurg i Afghanistan og Mali.

Store variasjoner

Rapporten er basert på tall fra væpnede konflikter. Det betyr at konflikter med kjemiske- og biologiske våpen ikke er inkludert. 

Det som har gjort det spesielt vanskelig for de svenske forskerne, er variasjonene i hvordan skader rapporteres. Det har vært vanskelig å finne pålitelige data fra pågående konflikter i for eksempel Niger, Sudan og Ukraina.

– Man bør være forsiktig med å generalisere skadeomfanget til en svensk kontekst, ikke minst fordi det er begrensninger i materialet, som for eksempel skjevhet i rapportering og interessekonflikt i resultatene, sier Robinson i pressemeldingen.

Inkluderer ikke de som dør

I likhet med Robinson, peker også Erik Fosse på ting i rapporten som ikke er fanget opp.

– Usikkerheten med data fra sykehus, er at mindre skader som behandles poliklinisk eller utenfor sykehuset, ikke blir registrert, sier han. 

En annen usikkerhet er at alvorlige skader mot hode, brystkasse og bukhule ofte fører til at pasientene dør før de kommer til sykehus. Derfor kan disse skadene bli underrapportert.

– Man frakter ikke døde pasienter til sykehus i krig, sier Fosse.

Han forteller at den vanligste skaden i krig er at personen blir truffet av flere splinter fra eksplosiver, enten fra miner eller fra bygninger som bombes.

Hva dør folk av?

Den nye rapporten fra Sverige viser hva slags skader sivile får i krig. Men hva dør de av?

 – Ved sivile sykehus i fredstid er hodeskader den viktigste dødsårsaken for skadde pasienter, med blødning på annenplass og ufrie luftveier på tredje. Så dør en del senere i forløpet av organsvikt og infeksjoner, forteller Fosse.

– Jeg vet ikke om det er slik også i krig når det gjelder sivile, men det kan godt være.

Han forteller at blødning fra armer og bein vanligvis er ganske enkelt å behandle.

– De overlever nesten alltid hvis de kommer til sykehus i live, ifølge Fosse.

Men operasjonene kan være tidkrevende hvis legene må reparere skadde blodårer og hvis det er mange benbrudd.

– De aller fleste skadene i overkroppen der pasienten kommer til sykehus, blir behandlet med dren. Det kan også være ganske fort gjort, forteller Fosse.

– Skader i bukhulen er nesten alltid tidkrevende og farlige.

Skadde soldater

Den svenske rapporten beskriver hvilke skader som er vanlige blant sivilbefolkningen i krig. Men hva med soldatene? Hvilke skader får de?

Fosse forteller om nye rapporter som beskriver militært personell i USA:

– De har viser at den viktigste dødsårsaken i krig er blødning, med hodeskade på annenplass og ufri luftvei på tredje, sier Fosse.

– Militært personell bruker hjelm, noe som reduserer hodeskader fra splinter betydelig. De bruker også ofte kroppsbeskyttelse som beskytter brystkassen og abdomen.

Derfor kan skader i armer og ben være vanligere blant soldatene enn hos de sivile, ifølge Fosse.

Referanse: 

Yohan Robinson m.fl: Civilt skadepanorama i krig: En litteraturanalys över ett halvt sekel av krig. Gøteborg universitet. August 2023.

les også:

Forsker advarer mot eksplosiver i naturen

les også:

Ukraina-krigen: – Verden blir ikke den samme, sier forsker Janne Haaland Matlary