Forskning på kreftbehandling og parasittologi har slått seg sammen i en ny studie som viser at et malariaprotein kanskje kan brukes som et våpen mot kreft. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Malariaforskere kan ha funnet behandling mot kreft

En dansk forskergruppe har oppdaget et protein fra malariaparasitter som kanskje kan brukes til å kurere kreft. Behandlingen har vist gode resultater på mus.

Det var litt av en tilfeldighet som gjorde at forskere fra Københavns Universitet oppdaget noe som kanskje kan bli en helt ny form for kreftbehandling.

Professor Ali Salanti og gruppen hans forsket egentlig på malaria hos gravide. De fant ut at et spesielt «bindingsmiddel» – en sukkerstruktur – får malariaparasittene til å binde seg til morkaken hos de gravide. Det viste seg at det er snakk om akkurat den samme strukturen som man lenge har visst finnes i kreft.

Sammen med den danske kreftforskeren Mads Daugaard fra University of British Columbia i Canada fant Salanti ut at et protein i malariaparasitten kan binde seg til kreftcellene og brukes til å transportere giften inn i kreftcellene.

– For første gang har vi vist at det er mulig å treffe den spesielle sukkerstrukturen i kreften. Den eneste grunnen til at vi har klart det, er at vi har brukt et malariaprotein, sier Mads Daugaard.

Stor effekt på mus

Proteinet i malariaparasitten kan forskerne lage kunstig. Når det binder seg til sukkerstrukturene på kreftcellene, kan det brukes til å transportere gift til dem. Det kan vise seg å være et gjennombrudd for kreftforskningen:

– Denne behandlingen kan bli noe veldig stort. Det springende punktet er om det er sikkert for mennesker. Men det tror vi at det er, for denne malariaparasitten kan normalt bare binde seg til morkaken og ikke noe annet sted i kroppen, sier Daugaard.

Inntil videre har forskerne bare prøvd av behandlingsformen på mus, men det har hatt gode resultater. I museforsøkene ble en tredjedel av musene med prostatakreft friske, mens alle musene med brystkreft ble det. Planen er å teste behandlingen på mennesker innen de neste fire år.

– Vi vet ikke om det virker på mennesker før vi har prøvd det. Men alle forsøkene på mus har hatt god effekt, sier Daugaard.

Behandler mange krefttyper

Det aller første skrittet forskerne tok, var å finne sukkerstrukturen som fikk malariaparasitter til å binde seg til morkaken. Deretter bestemte de seg for å teste om det var den samme strukturen som finnes i kreft.

Det er nemlig åpenlyse fellestrekk mellom kreftceller og morkaken. Blant annet deler cellene seg utrolig raskt. Forskerne prøvde å sette malariaparasittene på kreftceller, og det viste seg at de bandt like godt som til morkaken.

– Vi har prøvd det på kreftceller fra alle de store krefttypene, som lungekreft, brystkreft og prostatakreft. Alle disse typene inneholdt samme sukkerstruktur, som altså kan binde seg til malariaproteinene, forteller Daugaard.

Hvis det viser seg at behandlingen også virker på mennesker, kan den brukes på en lang rekke krefttyper. Faktisk tyder det på at over 90 prosent av alle svulsttyper kan bli angrepet av malariaproteinet.

– Vi kan gå inn med dette veldig tidlig i kreftforløpet, for de sukkerstrukturene i kreftcellene som proteinet virker på, blir dannet tidlig. Men behandlingen kan også brukes hvis andre behandlingstyper svikter, sier Daugaard.

Lettere å behandle mus enn mennesker

Professor Ulrik Lassen ved Rigshospitalet, som ikke har deltatt i studien, mener resultatene er spennende, men påpeker at kreftbehandlingen ikke nødvendigvis kan overføres til mennesker:

– Det er lettere å behandle mus enn mennesker. Og det kan jo dukke opp uforutsette bivirkninger når vi tester metoden på kreftpasienter. Men med den virkningsmekanismen som det er snakk om, og med de dyreforsøkene som foreligger, ser det veldig spennende ut, sier Lassen til Jyllands-Posten.

Professor Peter Hokland fra Aarhus Universitet tror behandlingen kan brukes på mennesker og håper forskerne vil klare å teste dette innen fire år. Han er imponert over det grundige arbeidet som ligger til grunn for resultatene.

– Noen ganger er de tingene som utropes som kreftgjennombrudd i media, bygget på ganske tvilsomme data. Dette er bunnsolid, forklarer Hokland, som er professor i leukemi og andre blodsykdommer ved Aarhus Universitet.

Han påpeker at den nye behandlingen ikke dreper alle kreftceller, selv om den i de foreløpige forsøkene har tatt knekken på mange av dem. Det er en av de tingene han håper forskerne kan arbeide videre med.

– Det man bør se nærmere på nå, er om man også kan få drept selve kreftstamcellene. Men det er foreløpig et svært imponerende og flott stykke arbeid, som man forhåpentligvis kommer til å gå videre med, sier Hokland.

Referanse:

Ali Salanti m.fl: Targeting Human Cancer by a Glycosaminoglycan Binding Malaria Protein. Cancer Cell, oktober 2015. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.ccell.2015.09.003. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS