Nedgangen i dødelighet i Norge fortsetter med uforminsket styrke, viser helt nye tall fra SSB.

Om SSB tar hensyn til at dødeligheten høyst sannsynlig vil fortsette å minke, så tror statistikerne at et barn født i Norge i 2020 kan regne med å bli 94,6 år (jentebarn) og 93 år (guttebarn).

Våre minste vil dermed kunne få oppleve at forskjellen i levealder bare blir 1,6 år.

Og veldig mange av dagens smågutter og småjenter vil altså bli innpå 100 år gamle.

Tar vi hensyn til at noen dessverre dør som barn og unge og dermed drar ned den gjennomsnittlige levealderen, så vil antakelig mange av dem som blir voksne få oppleve å bli over 100 år.

Allerede i dag lever de eldste i Norge – både menn og kvinner – til de blir i gjennomsnitt 89 år gamle. Denne forventede dødsalderen har de siste årene økt mest for menn.

Det var nesten syv års forskjell

Selv om forskjellen i levealder mellom menn og kvinner er blitt stadig mindre de siste tiårene, så er den ikke historisk lav.

Mesteparten av 1800-tallet og første del av 1900-tallet var forskjellen mellom menn og kvinner bare tre år.

Etter 2. verdenskrig økte forskjellen dramatisk. Den viktigste forklaringen kan ha vært at menn røykte langt mer enn kvinner. I 1980-årene var forskjellen i levealder nesten sju år.

Underdødelighet i 2020

I 2020 hadde Norge en liten nedgang i dødelighet, på tross av koronapandemien. Det døde i overkant av 40 600 personer i fjor.

Stort sett alle aldersgrupper over 50 år fikk en nedgang i dødelighet i fjor.

SSB advarer mot å trekke bastante slutninger ut fra dette tallet. Tallet på døde i Norge svinger nemlig innenfor det som er statistisk normalt.

Men når færre eldre døde i fjor, er en mulig forklaring at så mye ble gjort for å beskytte de eldste i samfunnet.

Kilde:

«Ingen overdødelighet i 2020», SSB-artikkel, 11. mars 2020