Tuberkulose var lenge en svært fryktet sykdom i Norge. På begynnelsen av 1900-tallet døde hvert år rundt fem tusen nordmenn av sykdommen, før nye helsetiltak og medisiner nesten utryddet tuberkulose.

De senere årene har det igjen blitt oppdaget flere og flere tilfeller av tuberkulose i Norge, først og fremst hos personer som har kommet hit fra land i Øst-Europa og Afrika.

Nå viser imidlertid en omfattende undersøkelse fra Nasjonalt folkehelseinstitutt at denne importerte tuberkulosen ikke innebærer noen økt smitterisiko for den norske befolkningen, slik mange har fryktet.

- Vår undersøkelse viser at med gode kontrollprogrammer og velfungerende helsetjenester, så utgjør ikke innvandrere med tuberkulose noen særlig smittefare, sier Ulf R. Dahle til forskning.no.

Dahle er seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt i Oslo og hovedansvarlig for studien, som nå får bred omtale i utlandet.

Studien, som nettopp er publisert i tidsskriftet American Journal of Respiratory and Critial Care Medicine, refereres også i land som India, Brasil, New Zealand og Storbritannia, og i anerkjente tidsskrifter som Science og Scientific American.

Sammenlignet DNA

Den omfattende undersøkelsen har latt seg gjennomføre fordi Norge er et lite land, med relativt få tilfeller av tuberkulose (for tiden rundt 300 i året).

Dermed har forskerne i perioden 1993 til 2005 kunnet registrere og analysere hvert eneste tilfelle med positiv bakterieprøve. Tilbake satt forskerne med prøver fra 2.173 tuberkulosepasienter.

- Vår undersøkelse er spesiell fordi den inkluderer alle tilgjengelige prøver i en hel nasjon over en periode på 12 år, sier seniorforskeren.

Selve undersøkelsen gikk ut på å analysere DNA-mønsteret til tuberkulosebakteriene fra hver pasient, og sammenligne dette med de andre pasientenes bakterie-DNA.

Dersom to pasienter hadde nøyaktig samme type tuberkulosebakterie, ble det tolket som at de også hadde felles smittekilde, eller at de hadde smittet hverandre.

Det forskerne fant var at pasientene nesten utelukkende var smittet med forskjellige typer tuberkulosebakterier, og dermed ikke kunne ha smittet hverandre.

- Selv om antallet tuberkulosetilfeller økte i den 12 år lange perioden, forble det genetiske mangfoldet i bakteriene svært høyt. Nesten 90 prosent genetisk mangfold bekrefter at det foregår svært lite smitte i Norge. Bekymring for at innvandrere medfører økt spredning av tuberkulose i Norge kan dermed avvises, sier seniorforsker Ulf R. Dahle.

Han mener at store oppslag om tuberkulose i mediene kan ha skapt et feilaktig inntrykk av at innvandrere utgjør en stor smitterisiko, og håper at denne undersøkelsen bidrar til å endre dette bildet.

- Jeg håper våre resultater kan hjelpe til å fjerne stigmatisering av innvandrere og en frykt for at de utgjør en trussel for folkehelsen i sitt nye hjemland, sier han.

Liten integrering

De norske forskerne mener det er flere grunner til at den importerte tuberkulosen ikke synes å medføre særlig smittefare for den øvrige befolkningen. De peker særlig på gode kontrollprogrammer innenfor helsevesenet, som gjør at nye tilfeller av tuberkulose raskt blir fanget opp og behandlet.

Forskere har trukket fram den ofte lave integreringen mellom innvandrermiljøer og den faste befolkningen som en mulig faktor ved lav smitteoverføring.

- Men sviktende integrering forklarer ikke hvorfor vi heller ikke påviser særlig smitte innad i innvandrermiljøene, kommenterer Ulf R. Dahle.

Seniorforskeren er svært opptatt av at de positive resultatene av undersøkelsen likevel ikke tas til inntekt for å senke tiltakene mot tuberkulose.

- Våre funn skyldes sannsynligvis et velfungerende kontrollapparat. Vi mener at dette må opprettholdes, så lenge sykdommen finnes i eller utenfor Norge.

- Vårt hovedbudskap er at man ikke utelukkende kan skylde på innvandring, dersom tuberkulosesykdommen ikke kan bringes under kontroll, sier seniorforsker Ulf R. Dahle ved Statens folkehelseinstitutt.

Kilde:

Nasjonalt folkehelseinstitutt: Norsk tuberkuloseforskning får internasjonal oppmerksomhet