Det finnes mange kjerringråd og myter om hvordan vi kan behandle eller unngå å få kviser. For eksempel at kviser skulle smitte eller skyldes dårlige hygiene.(Foto: Wellcome Library, London / CC BY 2.0)
Har folk alltid slitt med kviser?
SPØR EN FORSKER: Med puberteten kommer kvisene. Men slik har det kanskje ikke alltid vært.
BenjaminHeideJournalist i Videnskab.dk
Publisert
Du er på vei ut av døra og kaster et kort blikk i speilet. Hva er det? En kvise.
Hvorfor akkurat nå? Hvorfor har du fortjent å gå rundt med en stygg kvise på kinnet?
Det er et godt spørsmål som det ikke er så enkelt å svare på.
Forskningsmidlene går sjelden til akneforskning, fordi kviser har liten innvirkning på folks helse sammenlignet med andre sykdommer.
Hudleger vet at den viktigste årsaken til kviser er hormonforandringer i puberteten. Likevel finnes det flere store, ubesvarte kvise-spørsmål.
En leser ved navn Sandra spør den danske nettavisen Videnskab.dk: Har mennesker alltid slitt med kviser? Eller er den urene huden og hormonforstyrrelsene et resultat av vår moderne livsstil?
Slik dannes kviser
– Akne er en veldig kompleks sykdom, forteller Holger Brüggemann, som forsker på hudsykdommer.
Huden inneholder bakterier. Det er i utgangspunktet er en god ting, fordi de hjelper til med å bekjempe infeksjoner. En av disse bakteriene er Cutibacterium acnes.
Denne bakterien spiller en sentral rolle i betennelsen i huden når kviser oppstår. Men den er alltid til stede i huden og er ikke nødvendigvis årsaken til at kvisene dukker opp.
Årsaken er en hormonforandring som får huden til å produsere flere naturlige fettstoffer.
Når det er for mye av de naturlige fettstoffene i huden, tetter de igjen porene. De blokkerte porene mangler oksygen, og her begynner aknebakterien sitt fete festmåltid.
Immunsystemet går i alarmberedskap, og det oppstår en betennelsestilstand i huden. Nå dukker kvisene opp.
– Dette er nok grunnlaget for sykdommen, sier Brüggemann, som er lektor ved institutt for biomedisin ved Aarhus Universitet.
Han understreker at forskerne ikke har en helt klar forklaring på hvorfor vi får kviser.
Fet mat og melkeprodukter
Fettstoffer i huden ser ut til å trigge de irriterende kvisene.
Så løsningen er vel bare å spise mindre fettholdig mat, slik de gjorde for 100, 1.000 og 10.000 år siden?
Annonse
Så enkelt er det ikke, ifølge hudforskeren.
– Hvis du bare spiser pizza, vil det nok ha betydning for produksjonen av kviser, sier han.
Men fett fra pizza eller potetgull er en annen type fett enn den huden selv produserer, som bidrar til å gi kviser. Det er altså ikke fettholdig mat, raske karbohydrater eller sukker som direkte skaper kviser.
Når en diett med bare pizza og potetgull nok likevel vil gi deg mer kviser, handler det ifølge Brüggemann om at et så usunt kosthold påvirker tarmbakteriene, som igjen vil påvirke huden.
– Det er ingen forbindelse mellom å spise pizza en gang iblant og å få kviser, sier Brüggemann.
Nei, produksjonen av kviser skyldes ikke en moderne livsstil. Men visse deler av vår moderne livsstil, som bearbeidet mat med mye sukker og fett, kan øke produksjonen av kviser.
Holger Brüggemann nevner at noen studier peker på at melkeprodukter kan fremme kviseproduksjonen.
Hvis det er tilfelle, kan bøndene for 5.000 år siden, som hadde husdyr, også ha slitt med akne. Mens jeger-samlerne for 10.000 år siden kanskje hadde mindre av det.
Oldtidens akne?
Annonse
Jeger-samlerne er noen av de menneskegruppene det er vanskeligst å vite sykdommene til. De mestret ikke kunsten å skrive ned sine tanker eller sykdomshistorie i samme grad som vi gjør i dag.
I det gamle Mesopotamia, dagens Syria og Irak, er situasjonen annerledes. Derfra har vi noen av de tidligste skriftene fra mennesker.
Da brukte menneskene kileskrift, som dateres tilbake til 3.200 år før vår tidsregning. I begynnelsen besto denne først og fremst av bilder, som raskt utviklet seg til standardiserte tegn.
Fra omtrent 2.000 år før vår tidsregning begynte de å skrive ned mer avanserte tekster, blant annet om sykdommer. Fra rundt 900 år før vår tidsregning finnes det mange medisinske tekster.
– Her er det noen beskrivelser av forhøyninger i huden. Det kan være resultat av akne, sier Troels Pank Arbøll, som forsker på den tidlige medisinens historie fra Mesopotamia.
Nåtidens blikk
Han er likevel litt forsiktig med å hevde at forhøyningene i huden var kviser. Det er alltid en fare for retrospektiv diagnose når vi ser på sykdommer fra fortiden.
– Det er et moderne ord. Vi forholder oss til moderne sykdommer og prøver å få dem til å passe inn i oldtiden, sier Troels Pank Arbøll. Han er adjunkt ved institutt for tverrkulturelle og regionale studier ved Københavns Universitet.
Beskrivelsene fra sivilisasjonens vugge kan ligne på kviser. Om det var færre eller flere den gangen, kan han ikke gjøre oss klokere på.
Årsaken eller behandlingen kunne våre forfedre for 3.000 år siden kanskje heller ikke hjelpe oss med.
– Ofte handlet det om guder og demoner som forårsaket lidelsene. De hadde angrepet pasienten, og det ble brukt rituelle remedier for å fjerne de overnaturlige årsakene til sykdommen og det vi vil kalle medisin for å behandle symptomene, forklarer han.
