Forskere mener at skiløper Asbjørn Elgstøen kunne vært reddet i dag.
Asbjørn Elgstøen vant Holmenkollrennet i kombinert i 1925 og kom på fjerde plass i VM i Lahti året etter. Tre uker etter verdensmesterskapet døde han. Bildet er fra Holmenkollen i 1925.(Foto: Henriksen & Steen, Nasjonalbiblioteket)
Temperaturene lå på mellom -20 og -30 grader, men falt ned til -42 på det kaldeste.
Ved starten av 18-kilometeren var det rundt 37 kuldegrader.
På startstreken sto blant annet 26 år gamle Asbjørn Elgstøen.
Han hadde vunnet Holmenkollrennet i kombinert året før og var nå klar for verdensmesterskapet.
Nummen fot
Elgstøen krysset målstreken som nummer fire. Den ekstreme kulden ga han et nediset ansikt og en fot som han ikke lenger kjente.
Til tross for skadene stilte Elgstøen i hopprennet dagen etter. Det endte med et stygt fall da han ikke kunne stå på den numne foten.
Ørebetennelse?
En uke etter at han kom hjem til Oslo, ble Elgstøen innlagt på Aker sykehus med høy feber og kraftig hodepine.
Han hadde også anfall som var så sterke at han måtte holdes. Elgstøen fikk morfin mot smertene, men døde bare tre uker etter VM.
Pressen skrev at Elgstøen hadde fått en ørebetennelse som spredte seg til hjernen.
Undersøkte dødsfallet 99 år seinere
Trygve Holmøy er professor ved UiO og seksjonsoverlege ved Ahus. Sammen med nevrolog Karl Otto Nakken har han nå undersøkt dødsfallet til Elgstøen.
Annonse
– Jeg har alltid lurt på om den offisielle forklaringen stemte, sier Holmøy til VG.
De to forskerne har lest laglederens rapport og fikk tilgang til Elgstøens sykejournal.
Dødsårsaken til legene stemte ikke, mener Trygve Holmøy ved UiO.(Foto: UiO)
– Den forteller at legene manglet muligheter til å hjelpe, og at de observerte at han ble dårligere av en sykdom som han i dag kunne blitt helt frisk av, forteller Holmøy.
Infeksjon i hjernen
Holmøy og Nakken fant ingen spor av ørebetennelsen som har vært den antatte dødsårsaken i snart hundre år.
De mener årsaken var noe helt annet.
Holmøy sier at kombinerthelten døde av en hjernehinnebetennelse som spredte seg til selve hjernevevet.
– Krampeanfallene var et tegn på infeksjon i hjernen og under obduksjonen fant legene en verkebyll fylt med puss og bakterier i hjernen, forklarer han.
– De siste dagene var det ikke mulig å få kontakt med han.
– Ville sannsynligvis overlevd i dag
Hjernehinnebetennelse er en infeksjon av virus eller bakterier i hinnene som dekker hjernen.
Ifølge NHI kan mellom 2 og 10 prosent av de som får bakterieinfeksjon dø av det, mens prognosene er litt bedre for de som får en virusinfeksjon.
Annonse
– I dag ville behandlingen vært antibiotika, men det var ikke oppdaget i 1926. Med stor sannsynlighet ville han overlevd, forklarer Holmøy.
Før antibiotika var tilgjengelig, var dødeligheten av hjernehinnebetennelse nemlig på mellom 70 og 90 prosent.
