Når du mener du har blitt skadet av feilbehandling i helsevesenet, kan du søke staten om pengeerstatning. Ordningen gjelder både privat og offentlig helsetjeneste.

Så langt i år har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) fått inn 3175 slike søknader fra pasienter eller pårørende.

Det er ni prosent flere enn første halvår i fjor.

Flest søker erstatning etter ortopedisk behandling og oppfølging av kreft. I den private helsetjenesten er det flest saker som gjelder skader etter tannbehandling.

2222 saker er allerede avgjort, og 661 fikk medhold. Det betyr at de fleste får avslag.

Mer åpenhet om erstatning

– Økningen i antall mottatte saker kan tilsi at flere av de som tidligere ikke tok kontakt med NPE nå melder kravet sitt, sier NPE-direktør Rolf Gunnar Jørstad i en pressemelding.

Jørstad tror helsepersonell har blitt flinkere til å fortelle pasienter om muligheten for å få erstatning etter feilbehandling, eller at flere pasienter og pårørende får vite om ordningen på andre måter.

Det tror også Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør for kvalitetsmåling og pasientsikkerhet ved Kunnskapssenteret for helsetjenesten, som ligger under Folkehelseinstituttet.

Hun har inntrykk av at det har blitt større åpenhet om uønskede hendelser ved at sykehus forteller om hendelsene og at det skrives mye om dette i avisene.

– Det tyder på en økt bevissthet om muligheten til å få erstatning og økt åpenhet om skader i helsevesenet, sier hun til forskning.no.

– Det tenker vi som jobber med pasientsikkerhet at er veldig bra.

I en undersøkelse fra 2014, som ikke nødvendigvis er representativ for folk flest, svarer hver femte at de tror det er veldig eller ganske sannsynlig å bli skadet under sykehusbehandling i Norge, mens i underkant av 30 prosent mener det samme om behandling utenfor sykehus. Det var omtrent like mange som mente dette i 2011 som i 2014, fant Lindahl og kolleger.

Utbetaler millionbeløp

Deltakerne i undersøkelsen sier at de får informasjon om skader i helsevesenet særlig fra pressen, internett og offentlig statistikk.

Når de skal svare på hvilken oppreisning de har krav på, mener flest at de har rett til økonomisk erstatning, en forklaring på årsakene til skaden og en formell innrømmelse.

NPE regner med å motta rundt 6300 saker i løpet av året. Det vil i så fall være en økning på 12 prosent sammenlignet med 2016.

Til sammen utbetalte staten første halvår 526 millioner kroner til pasienter og pårørende, fire prosent mer enn i samme periode i fjor.

Erstatningene skal dekke blant annet utgifter og tap av egen inntekt eller forsørger. Pasienter som har fått omfattende og varige skader, får erstatning for redusert livskvalitet.

Utbetalingene varierer fra minstebeløpet på 10 000 kroner til millionutbetalinger.

Ikke flere skader

Det er ingenting som tyder på at flere blir skadet nå enn før, mener Lindahl.

Hun viser til de årlige rapportene fra Helsedirektoratet som beregner hvor mange skader som skjer i helsevesenet ut fra et tilfeldig utvalg på noen tusen pasientopphold.

Siden målingene startet i 2010, har andelen skader i forhold til antallet behandlinger faktisk blitt litt mindre, selv om nedgangen ikke er tydelig nok til å slå ut i de statistiske analysene. Den er ikke signifikant.

I 2015 ble en pasient skadet ved nesten 14 prosent av alle pasientopphold. Samme pasient kan ha blitt skadet flere ganger.

Det var rundt 600 600 opphold, noe som betyr at det kan ha gått galt for pasienten 84 000 ganger. Dette tilsier ikke at legen har gjort feil like mange ganger, for en del skader er vanskelige å unngå.

Lignende undersøkelser fra andre land tyder imidlertid på at rundt halvparten av skadene kan forebygges, skriver Dagens Medisin.

De vanligste skadene ved norske sykehus er urinveisinfeksjoner, legemiddelbruk, nedre luftveisinfeksjoner, postoperative infeksjoner og andre komplikasjoner ved kirurgi.