Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Det å innføre et vaksinepass må begrunnes godt.

– Vi må ha en offentlig debatt om hva vaksinepasset skal brukes til

PODCAST: Hvilket vaksinepass bør vi få i Norge, og mister vi frihet? Og hva med fattige land – hvordan blir de påvirket av rike lands vaksinasjonsprogrammer og vaksinepass?

Publisert

Vaksinepass er allerede innført i en rekke land, blant annet Danmark. Og passene er et hett tema i media og politikk i Norge nå. De skal gi korona-vaksinerte adgang til å krysse landegrenser uten å måtte vise negativ test eller gå i karantene.

Men det blir også diskutert om et slikt pass bør gi større friheter innad i Norge – at du med passet skal kunne leve fritt og normalt, uten koronarestriksjoner.

– Norge skal jo ha et vaksinepass, og det skal overholde EUs lovverk, sier Kristin Bergtora Sandvik. Hun er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi på Universitetet i Oslo.

– Samtidig åpner dette ideen om intern bruk av vaksinepasset, som en slags passerseddel som vi ikke har hatt siden andre verdenskrig. Og det åpner jo igjen opp en rekke spørsmål som er viktige å diskutere.

Hun mener det er viktig at utviklingen og innføringen av det digitale vaksinepasset blir gjort på riktig måte, og at vi får en samtale om hva vaksinepasset skal brukes til.

– Vi trenger en åpen og offentlige debatt som bakgrunn for regulering av et slikt pass. Dette er ikke et såkalt byråkratisk verktøy man bare kan innføre, sier Sandvik.

Lytt til diskusjonen om vaksinepass

Nasjonale og globale problemstillinger rundt vaksiner og vaksinepass kan du høre om i podden Universitetsplassen. Der deler professor Kristin Bergtora Sandvik og førsteamanuensis Anne Kjersti Befring sine tanker og kunnskaper rundt temaet.

Kan ikke bare innføres

– Det er det mange sider som skal utredes, det er de medisinske, de etiske, de juridiske, sier Sandvik. Hun spør:

Har vi i hele tatt behov for et vaksinepass når hele befolkningen skal være fullvaksinert? Hva med dem som ikke kan eller vil vaksineres? Hva med personvernet? Vil vaksinepasse medbringe en cybersikkerhetsutfordring?

Ifølge Sandvik er det mange ting som bør på bordet. Ellers kan vi oppleve i ettertid at vaksinepasset bidrar til å svekke tilliten til myndighetenes pandemihåndtering.

Professor Kristin Bergtora Sandvik (t.v) og førsteamanuensis Anne Kjersti Befring, begge fra Det juridiske fakultet ved UiO.

Tillit gir effektive smitteverntiltak

– Tillit er viktig. Vi ser at en del av landene som har trodd at de har hatt kontroll, bare har brydd seg om en del av befolkningen, eller de har fornektet det som skjer. Disse har nå blitt veldig hardt rammet. Slik er det ikke i Norge, sier Sandvik.

Hun mener det har vært en ganske åpen offentlig debatt det siste året.

– Det som er interessant, er at det er en ekstremt rask læring her. Det vi brydde oss om for et år tilbake, er ikke det vi er opptatt av nå.

En ting som er endret, er vaksinasjonsprogrammet skal dekke store deler av befolkningen i løpet av et par måneder

– Da åpner spørsmålet om tillit, som er helt grunnleggende for at smitteverntiltak skal være effektive, for en annen type diskusjon, sier Sandvik.

– Den typen tillit vi trengte for et år siden, er ikke den samme tilliten som vi trenger når vi snakker om vaksinasjoner og vaksinepass. Nå er det tilliten til vårt generelle vaksineprogram vi må sørge for å beskytte, i tillegg til arbeidet som gjøres for å få koronavaksinene til å bli effektive.

Og det er i denne sammenhengen vi bør diskutere vaksinepass, eller koronasertifikat som myndighetene ønsker å kalle det, mener Sandvik.

Må ha utløpsdato

– Vi er opptatt av samspillet mellom retten og samfunnet og at tilliten blir overholdt. Så et vaksinepass må for eksempel ha en utløpsdato. Det hadde vært veldig fristende for meg å ha et vaksinepass hvor jeg for eksempel kunne lagt til meslinger om et år eller to, og et vaksinepass som strakk pandemien veldig langt frem i tid. Den vil jo ikke bli erklært over på ganske mange år enda, sier Sandvik.

Hun mener det er viktig med åpenhet rundt hvor lenge passet skal gjelde og hva det skal brukes til. I tillegg bør det avklares hvilke offentlige og private aktører som kan kreve å få fremlagt dette vaksinepasset.

Førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett, Anne Kjersti Befring, er enig i dette.

– Det er en stor forskjell på det vaksinepasset man har tenkt å bruke på reise mellom land, og den diskusjonen vi har nå om vi skal bruke det innenlands slik som de gjør i Danmark, sier Befring.

Dersom et land stiller vilkår om vaksinepass for innreise uten påfølgende karantene, må norske borgere kunne dokumentere at de er vaksinert. Nasjonale ordninger reiser flere spørsmål, og Befring er opptatt av hvilke forutsetninger som skal være til stede.

Ikke pass i åpent samfunn

– Blant annet så må det være et alvorlig smitteutbrudd, som gjør at man lukker ned samfunnet. Vi kan ikke ha et slikt pass når samfunnet ellers er åpent, sier Befring.

Hun mener at nasjonale vaksinepass må omfatte mer enn bare vaksinering, for ellers får man et veldig press på vaksinasjon som skal være frivillig.

– Jeg tror det er veldig klokt at vaksinasjon er frivillig, og jeg tror også at dette bidrar til tillit til vaksinasjonsprogrammet. I Danmark har man jo tatt med dokumentasjon på både hurtigtest og immunitet i vaksinepasset som et alternativ til vaksiner. Men nå bruker de jo passet i Danmark til å gå til frisøren, og for å gjøre dagligdagse ting, og det er forbausende lite diskusjon om det i Danmark, forteller Befring.

Mindre frihet med vaksinepass

Kristin Bergtora Sandvik mener dette reiser jo noen interessante spørsmål: Hvordan skal vi leve, hvordan skal vi leve sammen, og hvordan skal vi leve sammen i det vi kaller jurisdiksjoner, som har hatt fri mobilitet?

Og hvem skal levere de digitale løsningene? Hva skal helsedataene våre brukes til, hvordan de skal brukes, hvem skal kunne gjøre videre kommersiell bruk av dem? Hvordan skal vi komme tilbake til et Europa hvor det er fri mobilitet?

– Det blir sagt at vi skal få friheten tilbake, ved å laste ned Smittestopp og ved å ha digitalt vaksinepass, men det er klart at her tar man jo bort friheter. Hvis jeg må ha passet for å få mine tidligere rettigheter til mobilitet, så er jo dette mindre frihet og ikke mer. Og det er også derfor vi trenger en robust debatt, om hva og hvordan og hvorfor, sier Sandvik.

Hva med resten av verden?

Diskusjonen om vaksinepass handler mye om hva myndighetene kan pålegge oss.

– Foreløpig er ikke dette et problem i store deler av verden. Nå gjør folk hva som helst for å få en vaksine og den er ikke tilgjengelig for alle. Men i mange europeiske land vil man jo nå etter hvert ha vaksinert alle som ønsker det, og hva da med resten av verden? spør Sandvik.

Befring mener at frihet for oss, fort kan bli ufrihet for folk i fattige land.

– Det at vi er på reise kan bidra til at vi sprer mutanter, og noen land behersker ikke det i det hele tatt. Så det å ha et vaksinepass må ha en veldig god begrunnelse, sier Befring.

– Vi kan jo ha en diskusjon om jeg må ha et vaksinepass for å gå til frisøren, men helt grunnleggende så dreier dette seg om spørsmål rundt global rettferdighet og tilgang på helt grunnleggende helsegoder, oppsummerer Sandvik.

Hør samtalen:

Du kan høre samtalen mellom professor Kristin Bergtora Sandvik og førsteamanuensis Anne Kjersti Befring i en episode av podcasten Universitetsplassen.

Om podcastserien Universitetsplassen

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.

Hør hele episoden her.

Powered by Labrador CMS