Mer enn halvparten av befolkningen er nå positiv til bioteknologi og genteknologi.

Holdningsendringen beskrives som slående i rapporten Nordmenns forhold til forskning og teknologi 2004.

Klare tall

I 1999 hadde nordmenn generelt høye forventinger til ny teknologi, med unntak av bioteknologi og genteknologi, hvor det fantes betydelig skepsis.

I 1999 mente 43 prosent av befolkningen at utviklingen innen bioteknologi og genteknologi ville forbedre måten vi lever på de neste 20 årene. I år mener hele 55 prosent det samme.

I 1999 mente 33 prosent av befolkningen at bioteknologi og genteknologi ville gjøre tingene verre. I 2004 er det bare 23 prosent som mener det samme.

Bekrefter tidliger undersøkelser

Den samme holdningsendringen er klar i de to siste norske bioteknologisurveyene.

- Holdningene til bioteknologi snudde i 1999, og det er helt entydig at folk har blitt langt mer positivt innstilt. Du finner en lignende trend i de fleste europeiske land, sier rapportens forfatter, Inge Ramberg, fra NIFU/STEP.

- Dette bekrefter det vi så allerede ved siste Eurobarometer fra 2002. Den nedadgående trenden med fallende forventinger gjennom hele 1990-tallet, er brutt, sier Hviid Nielsen.

Undersøkelsen Eurobarometer 2002 kan du lese mer om i saken Nå snur holdningene til bioteknologi.

- Mindre angst

- Det er kanskje heller angsten som har blitt mindre, enn forhåpningene som har blitt større. Risikoen oppfattes ikke lenger som så presserende, sier professor Torben Hviid Nielsen ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur, ved Universitetet i Oslo.

- Bioteknologien har ikke hatt sitt Tsjernobyl, sier han.

Mehmet og bioteknologiloven

Ramberg poengterer at responsen på spørsmål om bioteknologi er sensitiv for den offentlige dagsordenen. I det aktuelle tidsrommet for undersøkelsen fikk den såkalte Mehmet-saken og den nye bioteknologiloven stor plass i offentligheten.

- Det medisinske nytteaspektet ble her personalisert gjennom et meget sterkt mediefokus. Fra bioteknologisurveyene på 1990-tallet er det kjent at medisinske nytteaspekter bidrar til en positiv vurdering av bioteknologi, skriver Ramberg.

- Grov inndeling

Et annet relevant poeng er at årets undersøkelse ikke skiller mellom de forskjellige områdene innenfor bioteknologi og genteknologi.

- Dersom du går mer inn på forskjellige anvendelsesområder, finner du klare variasjoner innen holdningene til for eksempel medisinsk bioteknologi og bioteknologi brukt i matproduksjon, sier Ramberg.

- Undersøkelsen bruker et veldig grovt mål, fordi bioteknologi og genteknologi omfatter både matvarer og medisin - både “grønn” og “blå” bioteknologi. Vi vet fra andre undersøkelser at forventningene til medisin er langt større enn forventningene til matvarer, landbruk og havbruk, seier Nielsen.

EU-moratorium oppheves

Han mener det er viktig å legge merke til at de økte forventningene skjer i den samme perioden som EU har hatt et de facto moratorium på markedsføring av genmodifisert mat, og på salg av nye typer genmodifiserte matvarer.

- Saken har vært mindre i mediene og på den politiske dagsorden enn på 1990-tallet. Med et nytt regelverk for blant annet merking, opphever EU nå moratoriet, sier Nielsen.

- To reaksjoner er da tenkelige: Kanskje har pausen og den nye skjerpede lovgivningen og kontrollen beroliget befolkningen. I så fall har EU-kommisjonens strategi lykkes. Kanskje blir genmodifisert mat nok en gang kontroversielt når det igjen blir et praktisk problem og kommer på den politiske dagsorden, sier Nielsen.

Forskere og industri mindre forventninger

Han peker også på at samtidig som forventningen i befolkningen har økt, har forskerne og industrien generelt nedskrevet forventningene.

- For ti år siden forespeilet man at genterapi skulle bli dagens store medisin, og at genmodifiserte organismer skulle bidra sterkt til å løse verdens sultproblemer. Ingen av disse forventningene er innfridd. I tillegg har kartleggingen av det menneskelige genom bidratt mest til innsikt i hvor komplisert det biologiske samspillet er, og hvor langt det er frem til en ny og fungerende medisin, sier Nielsen.

Teknologioptimisme

Samtidig som holdningene til bioteknologi har blitt mer positive, har interessen for miljøfeltet gått betydelig ned - spesielt for de med høyest utdanning.

Mange flere mener nå at teknologiske framskritt vil gjøre det mulig å oppnå både økt forbruk og rent miljø.

- Dette setter noe av nedgangen i interessen for miljøfeltet i et annet lys. I 2004 er kanskje håpet hos folk flest om at teknologien skal finne svaret, sterkere enn for bare fem år tilbake, skriver Ramberg i rapporten.

Nanoteknologi og atomenergi

Undersøkelsen fra NIFU/STEP har også sett på holdningene til nanoteknologi og atomenergi. Nanoteknologi får en overveiende positiv vurdering, samtidig som denne teknologien er ukjent for mange.

Forventingene til atomenergi viser en negativ opinionsbalanse, mens mange fortsatt er usikre på hva slags betydning denne teknologien vil ha de neste 20 årene.

Referanse:

Inge Ramberg; Nordmenns forhold til forskning og teknologi 2004 - resultater fra en intervjuundersøkelse; NIFU/STEP Skriftserie 21/2004.

Lenker:

NIFU/STEP: Nordmenns forhold til forskning og teknologi 2004 EU (PDF-fil): Europeans and Biotechnology in 2002
Norge (arbeidsnotat fra TIK i PDF-format): Hva mener og vet nordmenn om bioteknologi