Når ordene ikke vil ut

Er det greit å fullføre setningene til en som stammer? Noen ganger kan det være naturlig, ifølge norske forskere som har sett på hva som skjer i samtalen når noen stammer.
22.10 2011 05:00


Den britiske skuespilleren Colin Firth i rollen som den stammende prins Albert i filmen Kongens Tale, som er basert på en sann historie.

I dag er Den internasjonale dagen for oppmerksomhet om stamming. Rundt én av hundre voksne stammer, og tre ganger så mange menn som kvinner sliter med at ordene henger seg fast på dørstokken.

Mange har lært at man ikke skal avbryte en som begynner å stamme i en samtale, men er det alltid riktig?

- Det at man ikke skal avbryte en som stammer er et godt råd, men det er jo slik at vi i samtaler ikke alltid lar folk snakke ut.

Det sier Marianne Lind, som  er språkforsker og postdoktor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo.

Hun jobber først og fremst med språkvansker hos personer som har fått en hjerneskade, men sammen med logoped Hilda Sønsterud ved Bredtvet kompetansesenter, har hun også publisert to studier om stamming – den siste i år, i Norsk tidskrift for logopedi.

- I samtaler bygger vi noen ganger videre på hverandres ytringer, og det skjer også i samtaler der noen stammer, sier Lind.

Lettere når man kjenner hverandre

- To som stammer kan gjerne fullføre ytringene for hverandre, men i vårt materiale ser vi det mindre i samtaler mellom én som stammer og én som ikke gjør det, sier hun.

- Det kan dels forklares ideologisk – mange har jo lært at man ikke skal avbryte en som stammer, sier hun.

Datamaterialet består av videoopptak av samtaler mellom ungdom og unge voksne som har vært på kurs ved Bredtvedt kompetansesenter. Lind og Sønsterud observerte samtaler mellom to personer som stammer, og samtaler der bare én gjør det.


Marianne Lind

Noen av personene kjente hverandre på forhånd, og noen gjorde det ikke. Det hadde også noe å si for om den som stammet ble avbrutt og hjulpet på vei, forteller Lind.

- Fullføringen av den andres ytringer skjer lettere når man kjenner hverandre, sier hun.

Små signaler hjelper i samspillet

I en studie fra 2007 undersøkte hun, sammen med Hilda Sønsterud og en annen forsker små signaler på hva som skjer sosialt i det øyeblikket noen begynner å stamme i en samtale.

- Vi så på om det var noen non-verbale signaler som tydet på at en som begynte å stamme, ber om hjelp til å komme videre i setningen.

- Vi så på hvordan blikk kan brukes i samtalen. En som stammer kan ofte signalisere med å bryte blikkontakten at nå fullfører jeg dette jeg skal si uten hjelp. 

- Men vi fant også eksempler på en motsatt strategi, altså at den som stammer beholdt blikkontakten med samtalepartneren selv i forbindelse med hard stamming.

- Det er noen ganske finmaskede mønstre for atferden her, sier Lind.

Mange komponenter

- Litt oppsamlende prøver vi å si at stammingen kommer an på konteksten. Det betyr at man for eksempel ikke kan gi et generelt råd om hvordan samtaledeltakerne skal takle det. Det kommer an på hvem som snakker sammen og faktisk hva man snakker om.

- Det er et samspill mellom språklige og sosiale faktorer, sier Lind.

I fjor ble det publisert en studie i New England Journal of Medicine som tyder på at stamming også kan ha en arvelig komponent.


 

Hjernescanning

En annen medisinsk side av stamming ser Karsten Specht og kollegaene ved Bergen Research Group on Auditory Perception/ The Bergen fMRI Group på i disse dager.

For to uker siden startet de et prosjekt, ledet av Specht, der de skal scanne hjernene til folk som stammer, i to språkforsøk, og se på forskjellene i hjerneaktivitet i forhold til de som ikke stammer.

I det første skal personene få høre verbale og non-verbale lyder mens de ligger inne i en fMRi-scanner.

Annerledes språkprosessering? 

Det er en viss kontrovers på stammeforskningsfeltet om hva som er årsakene, ifølge Specht.

- De finnes forskjellige hypoteser om hva som utløser stamming. Kanskje er alle riktige, eller kanskje alle er feil, sier Specht til forskning.no.

En av hypotesene er at språkprosesseringen en litte grann annerledes hos folk som stammer enn hos andre mennesker. Det vanlige er at de fleste aspekter av språk prosesseres mer i venstre hjernehalvdel enn i høyre.

I studien skal Specht og kollegaene undersøke hypotesen om det er slik at stammere har noe mer prosessering i høyre halvdel enn det som er vanlig.



Karsten Specht.

Rot i språkbehandlingen?

I et annet forsøk skal forsøkspersonene som stammer gjenta noen enkle stavelser som de hører mens de ligger inne i fMRi-scanneren.

Det pleier folk som stammer å klare fint, men hva som skjer i hjernene deres når de skal produsere lydene, er hva Specht og kollegaene vil finne ut.

Her forventer de, på samme måte som i lytteforsøket, litt mer språkprosessering i høyre hjernehalvdel, enn hva folk som ikke stammer har.

Mange kokker gir språksøl?

Hvordan et slikt avvik i hjernen eventuelt kan relateres til stamming, er ikke forskerne helt sikre på, men har en teori som likner den om mange kokker som forårsaker søl.

- Kanskje kan det ha noe å gjøre med informasjonsflyt – at for mange deler av hjernen er aktive med for mange oppgaver, slik at det blir mindre effektivt.  

- Mer aktivitet er ikke nødvendigvis bra – det ene området kan forstyrre for det andre, sier han.

- Hvorfor er hjernereaksjonen som skjer når man lytter viktig for hva som skjer når personen skal snakke?

- Det bare tyder på at nettverket i hjernen som jobber med språk kanskje kan  være en tanke annerledes organisert enn hos folk som ikke stammer, sier han.

Referanser:

M. Lind og H. Sønsterud. Å avbryte eller fullføre? Et spørsmål om kontekst. Norsk tidsskrift for logopedi. 2/2011.

K. Specht, B. Osnes og K. Hugdahl. Detection of Differential Speech-Specific Processes in the Temporal Lobe Using fMRI and a Dynamic ‘‘Sound Morphing’’ Technique. Human Brain Mapping 30:3436–3444 (2009)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Stamming

Talevanske og kommunikasjons-hemming. Oppstår som regel i 2-5-årsalderen. 4-5 prosent av alle barn stammer i løpet av taleutviklingen.

For de fleste forsvinner dette etter hvert. 0,7-1 prosent av voksne stammer. Tre ganger så mange menn som kvinner.

Stamming påvirker kommunikasjon, samvær med andre og opplevelser den som stammer har av seg selv.

For en del kan stamming påvirke valg av utdanning og yrke. Ofte forsøker man å bytte ut visse ord, unngå situasjoner, eller prøver å skjule det helt.

Årsakene til stamming er ukjent, men en grad av arvelighet antydes, det gjør også psykiske og sosiale faktorer.

Stamming behandles langsiktig av logoped, som bruker med flytskapende teknikker. Øving i å oppsøke ”vanskelige” situasjoner og beherske disse er også viktig.

Kilde: Norsk interesseforening for stamme

Saker fra våre eiere

Statped

– Målet må vere at barn får den hjelpa og støtta dei treng, men at dei merker minst mogleg til tiltaka, seier forskar. 

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Symptomer som hukommelsessvikt kan ha flere årsaker enn de typiske sykdommene vi forbinder med demens.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Mange sier «du» når de egentlig snakker om seg selv. Det kan hjelpe oss med å bearbeide vanskelige opplevelser. Men det egner seg ikke i terapirommet.

Stadig flere førsteklassinger lærer to eller flere bokstaver i uka. Men hva betyr dette for elevenes leseutvikling?