Gode muntlige kommunikasjonsevner framheves stadig som krav i jobbannonser, både i Norge og internasjonalt.

Hvem vil ha folk som ikke er perfekte, som sliter med at ordene henger fast i munnen, konsonanter blokkeres, repeteres og vokaler strekkes ukontrollert?

Personer som stammer opplever stadig å bli diskriminert av potensielle arbeidsgivere på grunn av talevanskene sine, ifølge funn i ny engelsk studie. 

Mente stamming var hinderet

Det er forsker Clare Butler ved Newcastle University Business School som viser at stammere risikerer å bli møtt med omfattende fordommer på arbeidsmarkedet.

Butler har intervjuet 36 personer som stammer i alderen 21-65 år. Flesteparten var menn, og kommer fra ulike bransjer som media, offentlig sektor, design, it og bygg og anlegg.

Åtte av informantene var arbeidsledige eller hadde gått av med pensjon.

• Les også: Når ordene ikke vil ut

Samtlige sa at stammingen hadde påvirket yrkeskarrieren deres.

Alle mente dessuten at mangel på perfekt taleflyt hadde negativ innvirkning når de søkte jobber eller kom på intervju. Med andre ord: at dette hindret dem i å få jobber.

Frykter reaksjoner

En del arbeidsgivere frykter både negative reaksjoner på stamming både eksternt og internt, viser det seg:

- Stammere som søkte jobb ble ikke bare fortalt at de ikke passet stillingen, men også at de kunne skade forholdet til kunder, og at de kunne ha negativ innvirkning på teamarbeidet I bedriften, sier Butler i en pressemelding.

En mann i 20-årene som søkte i offentlig sektor, på kontorjobber av ulike slag, sier dette:

- Jeg vet det er tøft for alle nå, men hva i helvete kan jeg gjøre når jeg snakker på denne måten? (…) Intervjueren sa at arbeid på kontor ikke var noe for meg. Han mente jeg ikke ville passe inn med resten av de ansatte.

Hvis det ikke blir bråstopp på intervjuet, ender det kanskje med en lite inspirerende jobb de er overkvalifiserte for, med lite kontakt med andre ansatte, påpeker Clare i studien.

Bildet ikke helsvart

Men bildet er ikke helsvart for voksne som stammer. For det første kan stamming som ikke er kurert i barneårene bli bedre med årene.

Mange får dessuten helt vanlige, gode jobber, og det er nok av eksempler på at stammere gjør karriere.

• Les også: Kan genfunn bedre ordflyt?

Butler forteller at flere informanter ga uttrykk for at arbeidsgivere er støttende og bryr seg mindre om talevanskene når de ser at arbeidstakeren har viktig kompetanse som bedriften trenger.

En av informantene, en mann i 30-årene, sa at stammingen gjorde kundesituasjoner mer menneskelige, og at deltakerne i møter lyttet bedre. 

Problematisk med for få logopeder

Bjørn Erik Sættem, leder i Norsk interesseforening for stamme, mener at stamming på jobbintervju kan være en direkte årsak til at arbeidsgiver velger en annen kandidat.

- Jeg har selv hørt slike beretninger om jobbintervjuer fra folk i interesseforeningen. Det er klart at på et intervju er førsteintrykket og den muntlige presentasjonen av deg selv veldig viktig.

- Dersom nervøsiteten er stor, kan det gjøre at stammingen blir for framtredende, og dette kan gjøre at man ikke får jobben, sier Sættem til forskning.no.

Det er dokumentert at tidlig behandling er viktig for å fjerne stamming helt, eller redusere plagene så de ikke blir unødig store i voksenlivet.

• Les også: Hjernen stammer også

Likevel er tilbudet til stammere for dårlig, påpeker Sættem i en kronikk på NRK Ytring. Her minner han om at det fortsatt ansettes for få logopeder i kommunene som skal jobbe med stamming.

Sættem er én av de rundt 40 000 personene i Norge som stammer.

Selv har han jobbet seg vei arbeidslivet, og viser at det er mulig å nå langt selv om man stammer. Sættem er nå i en høyst utadrettet stilling som kommunikasjonssjef.

Preger også norske stammere

Men stamming preger både valg av utdanning og yrkesvalg også for personer i Norge som har talevansken.

Det viser resultater i en masteroppgave logopedstudentene Kristine N. Inglingstad og  Anne-Kari Steine utførte i 2013.

Her intervjuet de 77 informanter fra 18 år og oppover som stammet, og analyserte hvordan de opplever sin livssituasjon, deriblant i forhold til arbeid. 

Informantene hadde  yrker som postmann, pianist, fotograf, forsker og jurist. Rundt to av fem opplyste at stammingen påvirket hvilken utdannelse de valgte, og dermed også karrieren.

En av informantene sa: Stamming har gitt meg problemer i jobbsammenheng (…) Jeg ville aldri ha problemer med å få fast jobb hadde jeg ikke stammet.

Nesten halvparten av de 77 i den norske masteroppgaven mener stammingen hindret dem i å klatre på karrierestigen.

Mange av de som sa dette, hadde en hard form for stamming. En kvinne oppsummerer slik:  Om jeg ikke hadde stammet, hadde jeg kunnet vurdert lederjobber.

Referanse:

Clare Butler. Wanted – straight talkers: stammering and aesthetic labour. Work, Employment & Society 0950017013501956, 10. Mars 2014 doi: 10.1177/0950017013501956 Sammendrag