Fylla, ikke alkoholisme, har skylda

Mange forbinder overdreven drikking med alkoholisme. Men en ny undersøkelse fra New Mexico tyder på at det er den vanlige fylla, og ikke alkoholismen, som står for flesteparten av problemene alkoholen fører med seg.

De senere årene har det kommet mange forskningsresultater som tyder på at litt alkohol i hverdagen er bra for helsa. Disse har ført til et vell av medieoppslag der det slås fast at forskjellige alkoholholdige drikker er gode for å forebygge sykdommer og helseskader.

Men alle disse artiklene inneholder ordet “moderat”. For samtidig som alkoholens helsebringende egenskaper ser ut til å tre fram, blir det stadig klarere at overdreven drikking er en uting.

Alkoholisme

En undersøkelse publisert i februarnummeret av tidsskriftet Alcoholism: Clinical & Experimental Research klargjør dette. Undersøkelsen er fra New Mexico, men kan kanskje være relevant for oss her på berget også.

4 671 voksne fra New Mexico fikk sine drikkevaner undersøkt.

16,5 prosent av befolkningen drakk mer alkohol enn de nasjonale retningslinjene anbefaler, men bare 1,8 prosent av de undersøkte kunne kalles alkoholikere.

Dette utfordret synet på alkoholproblemer.

"Svært moderat drikking kan du leve lenge med."
"Svært moderat drikking kan du leve lenge med."

- I perioden etter forbudstida (1920-1933, da alkohol var forbudt i USA) har de fleste forskere, politikere og offentligheten en tendens til å se på overdreven drikking i sammenheng med alkolholisme eller avhengighet av alkohol, sier Jim Roeber.

Roeber er en epidemolog som forsker på alkoholbruk og arbeider for helsemyndighetene i New Mexico.

Kulturell aksept av fyll

Roeber mener synet på at alkoholproblemer og alkoholisme henger sammen skyldes kulturelle normer som aksepterte de aller fleste former for drikking, bortsett fra helt opplagt alkoholisme.

Men i senere år har forskere forandret syn, og begynt å se på fyll, som defineres som fem drinker eller mer i en omgang, som et problem. Stikkord er fyllekjøring, vold og alkoholskader.

- For å forhindre de fleste alkoholrelaterte skader, inkludert alkoholisme, må vi fokusere på overdreven drikking, ikke bare på alkoholisme. Dersom vi er opptatt av alkoholisme vil vi bare legge merke til en liten prosent av dem som står i fare for å forårsake eller bli utsatt for alkoholrelaterte skader, sier Roeber.

- Virkeligheten er at det å drikke til man blir full eller å drikke mer enn det som anbefales av nasjonale retningslinjer også har betydelige farer, og dessverre er det ganske vanlig, sier Tim Naimi, som arbeider med alkoholproblemer ved Center for Disease Control & Prevention.

- Selv om det er mange tiltak som kan brukes for å begrense slik drikking, enten på det politiske eller kliniske nivået, er de enten ikke iverksatt eller ikke utnyttet fullt ut, sier han.

Norge: Flatfyll og vinpimping

"Ingeborg Rossow. Foto:SIRUS."
"Ingeborg Rossow. Foto:SIRUS."

- Blant alkoholforskere er det enighet om at mye av alkoholskadene skyldes den umiddelbare beruselsen blant det store flertallet som ikke er kroniske misbrukere, men som til tider drikker for mye, forklarer forskningsleder Ingeborg Rossow ved Statens Institutt for Rusmiddelforskning, SIRUS.

I Norge har mange etterlyst et såkalt “kontinentalt drikkemønster”, som betyr at man i stedet for å drikke opp ukens alkoholkvote som øl på lørdagskvelden, porsjonerer forbruket utover uken - gjerne i form av vin til maten.

Men da det kontinentale drikkemønsteret begynte å gjøre seg gjeldende i Norge, viste det seg at det kom i tillegg til den konsentrerte drikkingen i helgene: Helgefylla. Resultatet var at nordmenn drakk vesentlig mer, noe som ikke var særlig heldig.

Nå viser ny forskning fra SIRUS at bildet er enda mørkere. For i tillegg til at vi har fått det “kontinentale” konsumet på toppen av helgefylla, har helgefylla faktisk blitt verre.

Sosial utvikling

- Dette er del av en forbruksutvikling, vi drikker mer alkohol nå enn vi gjorde på syttitallet. Men hva vi drikker har til en viss grad også endret seg. Økningen de siste 30 årene er først og fremst i form av vinkonsum, forklarer Rossow.

- Verdens helseorganisasjon, WHO, opererer med tall der 40 prosent av den alkoholrelaterte sykdomsbyrden skyldes vold, ulykker og selvpåførte skader, som gjerne skjer i forbindelse med fyll, forteller Rossow.

- 60 prosent av den alkoholrelaterte sykdomsbyrden fordeler seg på årsaker som kreft, psykiske lidelser, skader på indre organer (da særlig leveren).

I tillegg følger en rekke sosiale skader med alkoholbruk, for eksempel kriminalitet, nattebråk og hærverk.

Powered by Labrador CMS
Powered by Labrador CMS