Hester og kuer sover mellom tre og fire timer per døgn, trolig fordi de trenger tiden til å få i seg nok mat og fordøye den. Pytonslanger og tigere sover 15 - 16 timer i døgnet, for å spare på ressursene. Giraffen trenger mindre enn to timer søvn, men forskere mener at de halvsover mens de spiser.

Mennesker er jo også dyr, hvor mye søvn trenger de?

- Barn bør sove minst ni timer, ungdommer åtte til ni timer, mens voksne klarer seg med 7,5 til åtte timer per natt. Dette er individuelt, men de fleste trenger såpass, sier førsteamanuensis Alvild Alette Bjørkum ved Høgskolen i Bergen.

Søvnen varierer

Hun beskriver søvn som en fjellrekke med en rekke høye topper og dype daler, et såkalt hypnogram.

- Vi starter med dype daler som blir mindre dype utover natten, mens toppene samtidig blir flatere. Dybden sier noe om hvor dypt vi sover, mens toppene er det vi kaller drømmesøvn eller REM-søvn som øker i mengde utover natten. På morgenkvisten våkner vi gjerne på en slik topp.

Fjellrekken endrer seg med alder. Barn som sover mye har i tillegg veldig mye REM-søvn.

REM-søvn kommer fra engelsk Rapid Eye Movement. Drømmene er ekstra livlige i REM-søvnen og øynene beveger seg selvom det ikke er så veldig raskt som navnet skulle tilsi.

Søvn er livsviktig

Men hvorfor sover vi egentlig? Bjørkum forteller at det er mange teorier, men at det fremdeles er et mysterium.

Barn trenger søvn fordi de utvikler seg raskt. Både REM-søvn andre søvnstadier er viktig for ulike former for hukommelse. Søvn er trolig også viktig for reparering av celler og for energisparing.

- Søvn er livsviktig. Akkurat som mat og mosjon, er søvn viktig for at kroppen og hjernen skal fungere godt. Forsøk på rotter viser at de dør etter to til tre uker uten søvn. Vi mennesker får også en uimotståelig søvntrang og vil falle i søvn om vi ikke tvinges til å holde oss våkne.

Noen ganger sover vi for lite, andre ganger for mye. Søvnen kan bli forstyrret eller forskjøvet. Men gjør det noe?

- Hvis vi sover for lite, får vi redusert konsentrasjonsevne og reaksjonstid. Hvis man sover for mye kan man få fragmentert søvn ved at “fjellrekken” blir mer oppstykket på grunn av oppvåkning og mindre dyp søvn.

Helseplager

Mest alvorlig er det for skiftarbeidende. Døgnrytmen kommer i ulage ved slike endringer og det kan ta en uke før ny rytme er innstilt. Disse forstyrrelsene kan oppleves som belastende og kan gi økt risiko for en rekke helseplager.

- Undersøkelser viser at skiftarbeidere har større risiko for å for å få magesår og fordøyelsesbesvær.

Skiftarbeid over tid er i tillegg assosiert med hjerte- karproblemer og utvikling av diabetes, samt depresjon og andre mentale helseproblemer.

Stressproteiner i blodet

Proteinsammensetningen i cellene endrer seg i løpet av døgnet, i forhold til når, hva og hvor mye vi spiser. Bjørkum tror den også endrer seg gjennom ut ifra hvor mye eller lite vi sover. Hun er opptatt av om cellulært stress er en mulig effekt av søvnmangel og om dette kan måles i blant annet blod.

- Flere nye studier viser at søvnmangel kan gi endring av noen stressrelaterte proteiner i ulike vev. Vi ønsker i første omgang å se på nivået av flere stressrelaterte proteiner etter begrenset og kortvarig søvnmangel.