- For helsevesenet som ikke takler dagens belastning en gang, vil dette bli umulig å hanskes med. Det er et kjempeproblem, sier Jannike Mørch Andersen. Hun leverte sin doktorgrad om Alzheimers til Universitetet i Oslo i februar.

I Storbritannia og USA forutsier forskerne en økning på 150 prosent i løpet av de neste 50 årene. De helsemessige, sosiale og økonomiske virkningene vil være store.

- Kan være katastrofalt

En amerikansk forskergruppe ved Rush Institute in Healthy Aging mener at den enorme økningen kan være katastrofal for helsesystemet. Siden det eneste håpet om en kur mot sykdommen ligger i mer forskning, etterlyser forskerne selvfølgelig mer penger.

Studien deres antyder at det vil være opp til 16 millioner amerikanere med Alzheimers ved midten av dette århundret. Tidligere beregninger har sagt opp til 14,3 millioner. Årsaken til at tallene forandrer seg er at mange flere forventes å leve til de er 80 og 90 år gamle.

Etter 80 år er det så mange som én av fem personer som har en eller annen form for demens. Mange trenger dyre helse- og sosialtjenester, og sykdommen endrer ikke livslengden.

Etterlyser forskningsmidler

- Studien er et viktig skritt for å bekrefte hva vi må takle her. Finner vi ikke et svar snart, vil det være knusende på mange fronter, sier Sheldon Goldberg, president og CEO ved US Alzheimer’s Association til BBC.

Britene er litt mer optimistiske:

- Om 50 år vil forskningen ha gjort store fremskritt. Vi har lært mer om hjernen de siste 50 årene enn vi gjorde i 5 000 år før det. Det er sannsynlig at det vil finnes effektive behandlingsmetoder, eller til og med en kur innen 50 år, sier Harry Caton.

- For at dette skal kunne skje er vi imidlertid avhengig av en økning i forskningsmidler til dette feltet, som henger langt etter andre store helseproblemer som kreft og hjertesykdommer, sier han.

Sykdommen oppdages for sent

- Vi vil nok ha det samme problemet i Norge om noen år. Befolkningen blir stadig eldre, og dermed følger flere tilfeller av Alzheimers, sier Jannike Mørch Andersen.

Fordi sykdommen er vanskelig å oppdage før symptomene begynner å melde seg, er det litt vanskelig å si nøyaktig hvor mange som har Alzheimers i Norge i dag. Mørch Andersen anslår mellom 60 000 og 80 000, i tillegg til de andre formene for demens.

Blant 65-åringene er det rundt fem prosent som har sykdommen, og deretter fordobles tallet hvert femte år, slik at ti prosent av 70-åringene har det, og så videre.

- Vi har ingen kur, og medisinene man bruker virker ofte dårlig. Sykdommen oppdages ofte for seint til at medisinene kan ha noen effekt. Når sykdommen oppdages er ofte 60-70 prosent av hjernecellene i det skadede området allerede døde.

- Må benytte flere innfallsvinkler

Medisinene vi har virker dessuten bare begrensende på sykdomsutviklingen over en kortere periode.

- Jeg ser ikke for meg en helbredende kur i nærmeste fremtid, det oppdages stadig noe som kan virke en stund, men å kurere sykdommen er veldig vanskelig. Sannsynligvis må det benyttes flere ulike innfallsvinkler, sier Mørch Andersen.

Hun mener en av innfallsvinklene kan være å skanne pasientenes hjerner på et tidligere tidspunkt.

- For eksempel kan man skanne alle 65-åringer. Behandlingen forutsetter en tidlig diagnose før de kliniske symptomene setter inn, sier Mørch Andersen.

En annen innfallsvinkel er den omstridte stamcelleforskningen (les mer her).

Referanse:

Liesi E. Hebert; Paul A. Scherr; Julia L. Bienias; David A. Bennett; Denis A. Evans; Alzheimer Disease in the US Population: Prevalence Estimates Using the 2000 Census; Archives of Neurology; 60:1119-1122; 2003.