AIDS-vaksine feilet

Verdens første storstilte testing av en AIDS-vaksine på mennesker feilet i USA - med ett lite forbehold: Den synes å ha gitt en viss beskyttelse til afrikanske og asiatiske amerikanere.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Jevnt over gav vaksinen Aidsvax ingen beskyttelse mot infeksjon med viruset som forårsaker AIDS. Dette er et nedslående resultat for mange.

Det har vært knyttet store forhåpninger til denne vaksinen, men også mye skepsis.

Imidlertid virker det som om vaksinen senket infeksjonsraten blant afrikanske og asiatiske amerikanere, samt andre minoriteter som ikke er av latinamerikansk opphav.

Mest beskyttelse for afrikanske amerikanere

Reduksjonen av infeksjoner blant hele den undersøkte gruppa på over 5 400 frivillige i høyrisikogrupper var bare på 2,8 prosent, sammenlignet med dem som fikk narrevaksine (placebo). Statistisk sett er ikke dette en relevant forskjell.

Det var imidlertid 67 prosent færre HIV-infeksjoner blant etniske minoriteter, sett bort fra dem med latinamerikansk opphav.

Blant afrikanske amerikanere var det hele 78 prosent færre HIV-infeksjoner sammenlignet med gruppa som fikk placebo.

Overraskende

Afrikanske og asiatiske amerikanere synes å ha produserte flere antistoffer som følge av vaksinasjonen, mens hvite amerikanere og amerikanere av latinamerikansk opprinnelse produserte lavere nivåer. Sammenhengen mellom antistoffene og smitteraten er enda ikke klar.

Forskerne hos selskapet VaxGen, som står bak vaksinen, sier at funnene i fase III-forsøket kom helt overraskende, og klarer ikke å forklare hvorfor det finnes etniske forskjeller i responsen på vaksinen.

Problemene med disse resultatene er at gruppene med etniske minoriteter var små, og funnene må derfor behandles med varsomhet. Forsøkspersonene var først og fremst hvite menn som har sex med menn. Bare 300 kvinner i høyrisikogrupper deltok.

Kan gi ny retning til forskningen

To tredjedeler av deltakerne i undersøkelsen fikk en serie på sju vaksinasjoner over tre år, mens den siste tredjedelen fikk narrevaksiner. Gjennomsnittlig ble 5,8 prosent av dem som fikk narrevaksinen smittet med HIV i løpet av denne tiden, mens 5,7 prosent av dem som fikk den virkelige vaksine ble smittet.

Blant minoritetene var derimot infeksjonsraten bare 3,7 prosent i den vaksinerte gruppa, mot 9,9 prosent i placebogruppa. Minoritetene omfattet bare 500 pasienter, men forskjellen er likevel statistisk signifikant.

Den kan gi hint om hvilken forskningsvei som vil være mest produktiv å gå i framtida.

- Viktig oppdagelse

- Dette er den første demonstrasjonen av beskyttelse i mennesker, og en av de viktigste oppdagelsene innen HIV-vaksineforskning på mange år, sier José Esparaza, FNs ledende AIDS-ekspert i UNAIDS.

Det felles standpunktet fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og UNAIDS er at resultatene fra vaksinetestene er et viktig skritt framover for å utvikle en effektiv vaksine.

Seth Berkeley, president i International AIDS Vaccine Initiative, karaktieriserer de nye resultatene fra VaxGen som skuffende, men sier at letingen etter en AIDS-vaksine må fortsette.

Ble nesten forkastet

VaxGen, et lite biotekselskap, ble dannet for å gjennomføre testingen av vaksinen etter at amerikanske National Institutes of Health, og selskapet som oppfant vaksinen, Genentech, fant ut at den ikke var verdt kliniske tester.

At vaksinen i det hele tatt kom så langt som til fase III-testing, skyldes i stor grad stahet hos Donald P. Francis, en epidemiolog og virolog som var en av de første til å se AIDS-faren da sykdommen ble kjent for mer enn 20 år siden, skriver New York Times.

På de 20 årene har AIDS drept mer enn 25 millioner mennesker. Bare ifjor drepte sykdommen tre millioner.

gp 120

Vaksinen Aidsvax er laget av et protein som kalles gp120, det samme proteinet som finnes på overflaten av HIV, og som gjør det mulig for viruset å feste seg på celler i kroppens immunsystem.

Siden vaksinen bare inneholder ett protein, og ikke hele viruset, kan den aldri gi AIDS. Den er designet til å provosere fram en reaksjon i immunsystemet, slik at det lager antistoffer som kan feste seg på gp120-proteinet i det virkelige viruset.

De fleste AIDS-forskere sier i dag at de ikke har stor tro på denne tilnærmingsmetoden. For det første muterer HIV veldig raskt, og det finnes flere undertyper av viruset. Aidsvax er kun rettet mot to genetiske linjer av subtype B, som er den mest utbredt i Nord-Amerika og Europa.

Andre tilnærminger

Forskerne hos VaxGen hadde håpet at vaksinen skulle hindre minst 30 prosent av infeksjonene, noe som er et mye lavere tall enn hos de fleste andre vaksiner, men som kunne ha vært nok til å få vaksinen godkjent. Det klarte de ikke.

Mange forskere mener at en mer effektiv tilnærming er å fokusere på en annen del av immunsystemet, nemlig de morderiske T-cellene, for å få dem til å ødelegge celler som er infisert av HIV.

Denne typen vaksiner er under utvikling, sammen med andre typer. Til sammen er nærmere 20 vaksinekandidater i ferd med å nærme seg kliniske tester, men de ligger flere år bak Aidsvax.

Genetiske faktorer?

Forskerne ved VaxGen sier de nå vil undersøke om det finnes mulige genetiske faktorer som kan påvirke mottageligheten for HIV. De vil også analysere blodprøver fra deltagerne i undersøkelsen, for å sammenligne antistoffene hos de som ble syke med de som holdt seg friske.

Det er også viktig å finne ut om de forskjellige responsene på vaksinen skyldes etnisk tilhørighet i seg selv, eller om det handler om forskjeller i handlingsmønster hos etniske grupper.

VaxGen er også i gang med analysene av en fase III-testing av en tilsvarende vaksine i Thailand. Denne undersøkelsen involverer 2 500 sprøytemisbrukere, og resultatene vil bli presentert senere i år.

Lenker:

International AIDS vaccine initiative: Pressemelding
International AIDS vaccine initiative: Preventive AIDS vaccine approaches currently in human testing
VaxGen: Pressemeldinger
AIDS vaccine advocacy coalition: Pressemelding
USA: National Institutes of Health: HIV Vaccines
WHO/UNAIDS: Pressemelding
Internasjonal konferanse: Aids 2002

Powered by Labrador CMS