Etiske problemer ved stamcelleforskningen kan reduseres.

Utsorteringen av embryo med genetiske defekter ved kunstig befruktning kan bli mye lettere og mer presis.

Det er konsekvensen dersom den samme teknikken kan benyttes på menneskeembryo og de etiske problemene kan overvinnes.

Kunstig befruktning

Ved kunstig befruktning (IVF) befruktes eggcellen i et reagensglass - utenfor livmoren. I fremtiden kan kanskje én enkelt celle fra et slikt tidlig embryo utgjøre en kilde til uendelig mange stamceller.

Ved å studere stamcellene blir det mye lettere å sjekke om embryoet er friskt, og stamcellene kan fryses ned og være en uendelig kilde av matchende celler til å behandle sykdommer som personen kanskje utvikler senere i livet.

Tidligere teknikker for høsting av stamceller fra et embryo har medført at embryoet har blitt ødelagt.

Fosterdiagnose

Det er over ti år siden de første genetiske diagnosene ble gjennomført på kunstig befruktede egg, før eggene ble plassert inn i livmoren.

Preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) vurderes av enkelte som etisk problematisk, på samme måte som fostervannsprøver.

Diskusjonen dreier seg om på hvilket tidspunkt man anser at livet begynner, og om hvorvidt foreldrene har rett til å undersøke sine embryo eller ikke. Slike fosterdiagnoser nevnes gjerne i samme slengen som “sortering av mennesker” eller “designerbabyer”.

PGD gjør det imidlertid mulig for familier som bærer farlige genetiske sykdommer å kontrollere at barna deres blir født friske.

Usikre tester

Så langt er det bare noen få befruktede egg som har gjennomgått en preimplantasjonsdiagnostikk, mens over en million barn har blitt født ved hjelp av kunstig befruktning, skriver New Scientist.

En av grunnene til dette er at bare to celler kan tas fra et embryo uten å skade det. Med så få celler å jobbe med, er genetiske tester vanskelige, og risikoen for feil er på rundt tre prosent i Europa. Derfor blir foreldre som benytter seg av slike tester ofte anbefalt å få gjennomført en fostervannsprøve i tillegg.

Denne problematikken kan nå høre fortiden til, dersom Alan Handyside, som utviklet preimplantasjonsdiagnostikken for over ti år siden, får til det samme på menneskeembryo, som han har fått til på museembryo.

Med standardteknikker

Han har klart å dyrke flere hundre såkalt trophektoderme celler - cellene som skal danne morkaken - fra udifferensierte enkeltceller tatt fra et museembryo på bare åtte celler.

- Vi var overrasket over at vi kunne gjøre dette så effektivt, sier Handyside til New Scientist.

Forskningsgruppa hans klarte det med standardteknikker. Ingen hadde prøvd disse teknikkene tidligere, fordi man rett og slett bare antok at de ikke kom til å fungere.

Handyside arbeider nå for å modifisere teknikken slik at det blir mulig å produsere menneskelige trophektoderme stamceller. Med hundrevis av celler tilgjengelig vile det bli mulig for leger å gjennomføre en lang rekke genetiske tester parallelt.

Ubegrenset kilde

- Det vil revolusjonere preimplantasjonsdiagnostikken, sier Handyside, som hører til ved University of Leeds i Storbritannia.

Teknikken åpner også muligheten for å få fatt i embryoniske stamceller uten å ødelegge noen foster.

Celler som fryses ned til og med før et individ blir født, kan senere være en ubegrenset kilde (stamceller kan dyrkes i uendelige linjer) til perfekt matchende vev som kan behandle eventuelle sykdommer - for eksempel Parkinsons - seinere i livet.

Forbud

I USA er det opp til legene og prøverørsklinikkene om de vil tilby PGD. I enkelte andre land, som Tyskland, er PGD helt forbudt, og i Norge mener Helsedepartementet at forbudet mot forskning på befruktede egg (Se Ot.prp. nr. 108 (2001-2002)) tilsier at preimplantasjonsdiagnostikk ikke er lov å utføre.

Andre land går dermed foran i ukjent terreng: I april i år omgjorde for eksempel britiske Court of Appeal bestemmelsen om at Raj og Shahana Hashmi ikke skulle få lov til å prøve å skape en ny sønn som kunne redde livet til en allerede fire år gammel sønn med en alvorlig blodsykdom.

Dermed kan de nå prøve å få en sønn med beinmarg som er mulig å transplantere til sønnen Zain. Så langt har de nemlig ikke klart å finne en passende donor.

Høringsinstansene uenige

Det norske helsedepartementet ønsker en innskjerpelse av fosterdiagnostikken, med det for øye å hindre aborter. Flertallet av høringsinstansene til Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven), mener imidlertid at denne typen diagnostikk bør tillates.

Det vektlegges at man kun kan tenke seg å bruke metoden der det forekommer alvorlige arvelige sykdommer, og at det må gjøres et unntak fra forbudet for slike tilfeller. Det påpekes at preimplantasjonsdiagnostikk vil være et bedre alternativ i slike tilfeller enn fostervannsprøve med påfølgende provosert abort.

Forskning.no har tidligere skrevet mange saker om stamceller, og debatten rundt dem. Du kan finne alle på temasiden Stamceller.

Lenker:

New Scientist: Boost for gene screening of embryos
New Scientist: Ban on UK “designer baby” reversed