Fylkene som har flest ADHD-diagnoser i sin befolkning, har opptil 3,5 ganger flere slike tilfeller enn fylkene med færrest diagnoser.

En oversikt fra Folkehelseinstituttett (FHI) viser at dette gjelder for alle aldersgrupper: Andelen som er registrert med ADHD-diagnoser varierer veldig fra fylke til fylke, uten at det ser ut til å henge sammen med sosioøkonomiske faktorer eller geografi. Antall diagnoser varierer for eksempel stort mellom nabofylker som Aust-Agder og Vest-Agder.

– Den mest troverdige forklaringen på variasjonene er at det er forskjeller i praksis ved ulike sykehus og i fagmiljøer. Mange steder er det sterk motstand mot å bruke ADHD-diagnosen, man ser for eksempel heller etter vold, overgrep eller vanskjøtsel som forklaring på atferdsvansker. Andre steder kan det forekomme overdiagnostisering, sier avdelingsdirektør Heidi Aase ved Folkehelseinstituttet til NTB.

Status

Aase har ledet arbeidet med en statusrapport om ADHD i Norge. Den viser at omkring tre prosent har diagnosen, noe som er relativt lavt i global sammenheng, der det anslås at tre til fem prosent av verdens befolkning har ADHD.

Det er langt flere gutter og menn enn jenter og kvinner som får diagnosen. Blant norske gutter i alderen 12 til 17 år er det for eksempel mellom fem og seks prosent, mens tilsvarende for jentene er at mellom to og tre prosent har diagnosen.

Fylkesvis spriker det fra 3,7 prosent av guttene i Vest-Agder til 8,1 prosent i Nordland. For jentene er det én prosent med ADHD-diagnose i Vest-Agder og 4,3 prosent i Nordland.

– Det foreligger en veileder for hvordan diagnostikk skal foregå, men det er tydelig at det brukes ulike metoder. Det er også ulike ideologier i fagmiljøene. Vi er i ferd med å gå igjennom en del journaler nå hvor vi skal se på diagnosegrunnlaget i de ulike helseforetakene, sier Aase.

Før en diagnose stilles skal man ha sjekket for en rekke andre faktorer som kan forklare konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet:

– Det er svært viktig å ikke for eksempel feiltolke umodenhet som atferdsavvik. ADHD diagnostiseres kun når andre mulige diagnoser eller forklaringer er utelukket.

Skoleløsning

Ved Institutt for samfunnsforskning har de sett på sammenhengen mellom det å være yngst i klassen og ADHD-diagnoser:

– Ut fra studier i flere europeiske land kan det se ut som skoler forsøker å løse uroproblemer, som skyldes umodenhet, med å stille individuelle diagnoser. Det er flere barn født i desember, de yngste i en klasse, enn barn født i januar, de eldste, som får ADHD-diagnose. De yngre er gjerne mer urolige enn de eldre, det er naturlig. Det er grunn til bekymring hvis det å være yngst kan føre til en ADHD-diagnose og kanskje medisinering, sier forsker Marte Strøm.

Internasjonale studier viser også at sannsynligheten for at de yngste i klassen får en ADHD-diagnose for eksempel øker med flere elever i en klasse.

– Dette peker også mot at skolen har en rolle når flere får diagnosen. Vi vet ikke om dette gjelder for Norge, men når diagnostiseringen varierer så mye bør vi lete etter årsaker. Kanskje vi burde lete i det norske skoleverket, sier Strøm.