Det er tidligere påvist sammenheng mellom fødselsmåte og bakterieflora hos spedbarn. Men akkurat hvordan bakterier og allergi henger sammen, skal man nå forsøke å få svar på.

DNA-analyser gir svar

Over flere år har et bud kommet hjem til spedbarnsforeldre i Østfold og hentet avføringsprøver i bestemte intervaller. Det begynner når barnet blir født, og de siste prøvene tas når barnet er to år gammelt. Over sommeren har de siste prøvene blitt samlet inn. Da skal Knut Rudi og hans kollegaer på Matforsk gjøre microarray-analyser av materialet.

Den typen microarray-undersøkelse som brukes i disse forsøkene er utviklet på Matforsk, og har vist seg å være spesielt godt egnet innen bakterieanalyse. Den unike DNA-teknologien brukes i dette tilfellet til å beskrive tarmfloraen i avføringsprøvene som er samlet inn. Analysearbeidet starter over sommeren.

- Jeg er veldig spent på resultatene. Dette er en blanding av basalforskning og epidemiologi som gir uløste statistiske utfordringer. Felles for alle land som forsker på dette, er at man mangler statistiske metoder for å få utnyttet datamaterialet, sier prosjektleder Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. Hun håper forskningsprosjektet kan bidra til å utvikle slike verktøy.

Mangler finansiering

- Alle nikker når du snakker om å forske på røyking. Det er så kjent. Allergiprosjektet er mye vanskeligere å selge, fordi det er for mye pionerarbeid. Det er selvsagt frustrerende, fordi vi synes at Ren, Pen, Allergisk er et kjempeviktig prosjekt, sier Eggesbø.

- Med penger og ressurser fra dag 1, hadde Norge vært i førersetet på denne typen forskning i verden, tror forsker ved Matforsk, Knut Rudi.

Han synes det er rart at ingen ser potensialet i å satse på slik forskning.

- Tenk på de kommersielle mulighetene det gir å finne en bakterieblanding som kan forebygge allergi hos barn. For å få til det, må vi vite hvilke bakterier det er hensiktsmessig å bli født med. Blant annet får man bifidobakterier av moren under fødselen, sier Rudi.

- Vi har sendt en masse søknader, men får ikke mer penger. Men vi er optimistiske og gir ikke opp, forsikrer Merete Eggesbø. Hun passer samtidig på å takke Helse Øst, som hele tiden har bidratt med penger. De håper nå på å få innvilget en søknad i EU, slik at det kan forskes videre.

Mange miljøer

Ren, Pen, Allergisk er et samarbeid mellom mange sykehus- og forskningsmiljøer. Sykehuset Østfold HF samler inn prøvene og følger opp barn som utvikler matallergi, Karolinska Instituttet i Sverige identifiserer produkter i avføringen som stammer fra bakteriene, Ullevål Universitetssykehus skal prøve å se om det finnes indikatorer i tarmfloraen som kan forutsi allergi (Calprotectin),

Matforsk bidrar med bakterieanalyser og statistikk-kompetanse, mens Folkehelseinstituttet har prosjektledelsen, innsamling av spørreskjemadata og epidemiologisk ekspertise.

De mange prøvene som er samlet inn og analysert gir en rekke interessante data for forskerne spesielt og norske helsemyndigheter generelt. Blant annet gir det detaljert informasjon om antibiotikabruk hos spedbarn.

Tidligere funn

Barn som er forløst ved keisersnitt, kan ha tre ganger så stor risiko for å ha melkeallergi eller melkeintoleranse ved 2 1/2 års alderen. Også risikoen for eggallergi øker hos barn forløst med keisersnitt.

I den vestlige verden har både antall keisersnitt og antall allergikere økt i de senere årene. En mulig forklaring på sammenheng, kan være at keisersnittbarn ikke har fått med seg bakterier fra fødselskanalen og at disse bakteriene spiller en viktig rolle for modningen av immunsystemet. Man har funnet ut at det er forskjeller på bakteriefloraen i tarmen hos barn med allergi og barn uten allergi. Om forskjellen i bakterieflora er årsak eller resultat av allergien, vet man foreløpig ikke. Det er det Ren, Pen, Allergisk skal forsøke å gi svar på.

Over 500 nyfødte er blitt rekruttert til studien. Foreldrene har med jevne mellomrom tatt avføringsprøver fra disse barna fram til de er to år. Barna blir også fulgt for å finne ut om de utvikler matallergi, atopisk eksem eller holder seg friske.