En rekke studier har antydet at et moderat alkoholkonsum gir helsemessig gevinst. Men er det virkelig slik at et par vinglass om dagen er bra for kroppen?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En nylig tørrlagt alkoholiker har ikke nødvendigvis verdens beste helse og fysikk. Hvis han regnes inn i gruppen for personer som ikke rører alkohol, kan dette være en mulig feilkilde i studier som har konkludert med at litt alkohol er bedre enn intet.
Et forskerteam fra University of California i USA har gjennomgått 54 studier av sammenhengen mellom alkohol og helse. De oppdaget nettopp denne mulige feilkilden: Personer som hadde sluttet å drikke, var plassert i gruppen med totalavholdne i 47 av de 54 studiene.
Og nettopp disse studiene peker mot at personer med et moderat alkoholforbruk har lavere risiko for å dø av blant annet hjertesykdom.
Nå er det grunn til å tro at mange av studiene inneholder feil, skriver tidsskriftet Science.
De som setter flaska på hylla
Fordi helseproblemer eller alder ofte kan være en grunn til at folk setter flaska på hylla, vil det å telle disse med som totalavholdne kunne trekke ned sunnhet og helse til folk i denne gruppen.
Kun sju av studiene ekskluderte de som tidligere hadde drukket, fra gruppen med avholdsfolk.
"Er et moderat akhoholkonsum bra for helsen? En gjennomgang av 54 studier sår tvil om positive helseeffekter."
Og i disse var ikke personene med et moderat alkoholkonsum mindre utsatt for å dø av hjertesykdom eller andre sykdommer.
Et moderat inntak blir ifølge Science definert som to til fire enheter daglig.
John Standridge, som forsker på alkoholavhengighet ved University of Tennessee College of Medicine i USA, er blant dem som fortsatt ikke tviler på at litt alkohol kan gi helsegevinst.
Standridge mener det vil være vanskelig å trekke helt sikre konklusjoner når så mange studier settes sammen til en.
- Jeg er ikke i tvil om at et moderat alkoholkonsum er fordelaktig, sier han til Science.
Nordmenn drikker stadig mer
Diskusjonen om alkoholens effekter på menneskets helse ruller videre, og blir ikke mindre aktuell av at nordmenn drikker som aldri før.
I 2005 økte det registrerte alkoholkonsumet i Norge til 6,4 liter ren alkohol per person.
Dette er en økning på 0,15 liter fra 2004, og høyere priser enn nabolandene ser ikke ut til å skremme oss. Fjorårets inntak er det høyeste registrerte konsum her i landet siden 1877.
Øl og vin har økt mest i løpet av de siste tjue årene, og vin står nå for drøyt 30 prosent av nordmenns samlede alkoholforbruk, opplyser Sosial- og helsedirektoratet.
