Hvert år rammes cirka 15 000 personer i Norge av hjerneslag og rundt 55 000 nålevende nordmenn har hatt det.

Disse pasientene utgjør allerede en betydelig og økende andel av de som lider av demens. Framover vil denne gruppa bli større, både fordi vi stadig blir eldre og fordi flere overlever hjerneslag.

En tidligere norsk studie tyder på at cirka 10 prosent av de som rammes av akutt hjerneslag, har en kjent demens på forhånd. Ytterligere cirka 20 prosent utvikler demens i løpet av et år.

Mange hjerneslagpasienter kan ha en betydelig kognitiv svikt, uten å bli klassifisert som personer med demens. Totalt vil cirka 60 prosent av de som har hatt hjerneslag, få sviktende hjernefunksjon, det som kalles kognitiv svikt.

Stor pasientgruppe

Til tross for det høye antallet pasienter er det forsket lite på hvorfor så mange av dem utvikler demens eller annen kognitiv svikt. Det gjelder både i Norge og på verdensbasis.

En norsk forskergruppe skal nå forsøke å knekke koden. Forskningsgruppa er satt sammen av folk med kompetanse innen geriatri, hjerneslag og bevegelse. Representanter for brukerne er også med, gjennom Landsforeningen for slagrammede og Nasjonalforeningen Trondheim Demensforeningen.

– Dette er en stor pasientgruppe som lever lenge, og det er viktig å finne svar, sier prosjektleder Ingvild Saltvedt. Hun er overlege i geriatri ved St. Olavs Hospital og førsteamanuensis ved Institutt for Nevromedisin ved NTNU. 

Søker svar på fem spørsmål

Opptil 1000 pasienter skal være med. Det skjer i løpet av sykehusinnleggelsen. Deretter kartlegges pasientene i forbindelse med en rutinekontroll tre måneder etter hjerneslaget og etter halvannet år.

Tanken er å følge dem opp over flere år, og forskerne har fem hovedspørsmål de søker svar på:

• Hvor stor er forekomsten av demens og kognitiv svikt etter hjerneslag?
• Hvorfor skjer det?
• Er det mulig å utvikle verktøy for å forutsi hvem som er i risikosonen?
• Hva har fysisk aktivitet å si?
• Har pasientens evne til å følge anbefalt behandling og hvilken betydning har dette for videre prognose?

Undersøker med MR

– Vi skal undersøke pasientene ved hjelp av MR for å avklare om det har kommet til andre endringer i hjernen enn de som slaget har forårsaket, sier Saltvedt.

– Noen pasienter er demente allerede før hjerneslaget, og slaget i seg selv kan føre til kognitiv svikt. Men vi tror at slaget i tillegg setter i gang prosesser som utvikler demens og kognitiv svikt, forteller hun.

Forskerne skal også sette en brikke på deltakerne for å registrere fysisk aktivitet i tillegg til å bruke spørreskjema. Hensikten er å se i hvilken grad aktivitet virker inn på tilstanden. Også betydningen av livsstilsendringer vil bli undersøkt. 

– Et av målene er å utvikle forebyggende tiltak og behandlingsmetoder, sier Saltvedt.

Prosjektet er et samarbeid mellom fem norske sykehus: St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Oslo, Haukeland universitetssykehus, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Bærum sykehus. Samtlige skal rekruttere deltakere til studien. Prosjektet samarbeider også med forskere i Storbritannia, USA og Australia.

Flere faktorer

– Tradisjonell demensforskning fokuserer ofte kun på kognitiv svikt, men i mange tilfeller har hjerneslagpasienter i tillegg nedsatt motorisk funksjon, depresjon og flere andre lidelser samtidig.

– Studier på andre pasientgrupper gir sterke holdepunkter for at disse faktorene også har betydning for utvikling av demens. Derfor er det viktig å ha en tverrfaglig tilnærming hvor vi forsøker å få kunnskap om hvordan disse faktorene virker sammen, sier Saltvedt.