– Vi kan ikke dokumentere vitenskapelig at krabben har følelser som smerte eller frykt, påpeker forsker Gro van der Meeren.
– Likevel har den en atferd som gjør det rimelig å anta at den merker smerte eller ubehag. Den kan helt klart stresses, legger hun til.
Hun mener det bygger på en misforståelse at det ikke er så farlig om krabben mister noen klør og bein.
Den beste måten å ta livet av en krabbe på, er å knuse hodet på den ved øynene og et par centimeter bakover.
Det er ulovlig ifølge dyrevernloven å brekke av klørne til en levende krabbe.
Vil unnvike truende omgivelser
Frykt og smerte er følelser som er knyttet til det såkalte limbiske systemet i hjernen. Dette systemet har ikke krabben. Det gjør at det ikke er mulig ut fra faglig dokumentasjon å si at krabbene kan registrere smerte og frykt på et følelsesmessig plan.
Likevel kan de sanse smerte som et fysiologisk fenomen. Dette fører til uro som vises i form av flukt- og selvforsvarsreaksjoner. Dersom krabbene føler seg truet, vil de enten fryse seg i posisjon eller vise en mer aggressiv adferd.
Med andre ord vil krabbene bli fysiologisk stresset og kjenne ubehag dersom de ikke klarer å opprettholde funksjoner eller overleve. Skader er svært stressende.
– De som overlever store skader, vil ha unnvikelsesadferd, slik at de unngår truende omgivelser dersom det er mulig, forklarer van der Meeren.
Krabber som mister klør og bein naturlig, gjør dette som en siste løsning, som en naturlig forsvarsreaksjon.(Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet)
Krabbene blør langsomt i hjel
Dersom krabbene havner i en situasjon hvor de sitter helt fast, har de mulighet til å kaste sine egne bein og klør. Dette er en naturlig forsvarsreaksjon.
– Når krabbene slipper klørne på egen hånd, skjer det i en bruddsone etter at musklene på begge sider trekker seg hardt sammen. Deretter lukkes blodkarene på kroppssiden av en klaff, slik at blødningen minimeres, sier forskeren.
– Bein og klør røskes som oftest av innenfor dette naturlige bruddstedet. Det fører til at krabben blør i hjel, selv om det kan ta dager.
Dersom krabbene er så heldige at de overlever, bruker de gjerne flere år på å bli en fullt fungerende krabbe igjen.
– De har en fantastisk evne til å få tilbake tapte bein og klør. At de kan det, er nok årsaken til den fatale misforståelsen av at det gjør ikke noe om de mister en klo eller to, påpeker Gro van der Meeren.
Gjenoppbygging av klør og bein vil ta mange skallskifter. I mellomtiden vil krabben være hemmet i hva den kan spise og hvordan den skal gjemme seg. Den vil dessuten miste muligheten til å kjempe om en make.
Kort om krabbens biologi og atferd
Krabben er en gruppe av tifotkreps, som igjen er et ledd-dyr. Felles for disse er at de har et ytre skjelett som har en kombinert funksjon: smittebarriere, muskelfeste og forsvar mot skade fra rovdyr og andre.
Krabbene puster med gjeller.
Veksten skjer gjennom skallskifte, siden skallet i seg selv er et solid panser. Det nye skallet blir fort hardt etter at krabben trekker seg ut av det gamle skallet, men i disse få dagene er de svært sårbare for å bli spist av rovdyr.
Hunnkrabbene parrer seg umiddelbart etter skallskifte, før skallet blir solid. Ellers får ikke hannen ført spermpakkene inn i egglederne.
Musklene styrer bevegelse av skallet, hjerte og tarm. Det er to hovedtyper, raske og sene muskler.
Nervesystemet til krabben er bygget opp av to store nerveknuter i kroppen og i hjernen. Fra disse knutene strekker nervene seg ut i kroppen.
Hjernegangliet er det mest sammensatte gangliet, med mottak, prosessering og samordning av sanseinntrykk.
Lukt og smak er noen av de viktigste sansene til krabbene.
De bruker lukt, lys, strøm og magnetisme for å kunne vandre i riktig retning.
Om taskekrabbe
Latinsk navn: Cancer pagurus Andre norske navn: Krabbe, rødkrabbe, paltosk, høvring, skryda Orden: Tifotkreps (Decapoda) Underorden: Krabber (Brachyura) Familie: Cancridae Størrelse: Cirka 26 centimeter skallbredde (hann), cirka 22 centimeter (hunn) Levealder: Trolig 20 år Utbredelse: Kystfarvann fra Svartehavet, Middelhavet, Nord-Afrika til Finnmark. De viktigste områdene i Europa er rundt Storbritannia og Irland. Gytetidspunkt/-område: Gyter i hele området om høsten Føde: Spiser det meste av bunndyr
