Et nytt krepsdyr er funnet langs norskekysten. Den nye arten er rundt én cm lang og ser ut til å trives i vann under 0 grader og på dyp fra 1000 til 2600 meter. (Foto: Halldis Ringvold, Sea Snack Norway)
Et nytt krepsdyr er funnet langs norskekysten. Den nye arten er rundt én cm lang og ser ut til å trives i vann under 0 grader og på dyp fra 1000 til 2600 meter. (Foto: Halldis Ringvold, Sea Snack Norway)

Fant nytt krepsdyr

En helt ny art av tangloppe er funnet på kontinentalskråningen utenfor Nord-Norge. Og krepsdyret har fått navn etter forskerens mor.

Publisert

- Tanglopper er små krepsdyr. Denne dyregruppen finnes i omtrent hele verden og består av mange ulike arter. Vi kaller dem tanglopper på norsk siden de vi vanligvis ser, er de som lever blant tang og under steiner i fjæra, sier Anne Helene Tandberg, forsker ved Havforskningsinstituttet da den nye arten ble funnet. 

Det vitenskapelige navnet for dyregruppen tangloppe er Amphipoda, og den nye arten har fått det vitenskapelige navnet Halirages helgae.

- Arten har kjennetegn som for den allerede eksisterende slekten Halirages, og helgae er en latinifisering av min mors navn, Helga, forteller Halldis Ringvold, som fant arten og dermed fikk muligheten til å gi den navn.

Det er vanlig å bruke enten navn som kjennetegner dyret, eller et egennavn på kolleger, familiemedlemmer, barn eller andre, men da ofte til avdøde personer.

Trives i kaldt vann

Alle individene av den nye arten ble funnet på steder der vanntemperaturen var fra - 0,66 til - 0,82 grader.

- Ferskvann fryser ved 0 grader, men sjøvann har et lavere frysepunkt på grunn av saltinnholdet og fryser først ved ca. - 2 grader, avhengig av hvor salt vannet er. Jo høyere saltinnhold, jo lavere frysepunkt. Østersjøen er for eksempel ikke like salt som Norskehavet, derfor fryser deler av Østersjøen til is om vinteren, forklarer Ringvold.

Inngår i renovasjonstjenesten

Ulike arter av tanglopper er svært vanlige både langs kysten og ute i havet. De aller fleste artene bor på bunnen og spiser av det som synker ned fra høyere oppe i vannsøylen.

- Tanglopper er midt i økosystemet i havet, og inngår på en måte i renovasjonstjenesten, sier Tandberg.

De ulike artene av tanglopper spiser forskjellige deler av næringen som finnes på bunnen. Planktonalger, avføring fra dyr som svømmer høyere oppe i vannmassene, små dyr som bor i sedimentene på havbunnen og død fisk og hval som har endt opp på bunnen er eksempler på hva tanglopper spiser.

Kartet viser området med de fem undersøkelsesstasjonene som indikerer hvor den nye arten Halirages helgae ble funnet. Alle stasjonene ligger dypere enn 1000 meter.  (Foto: (Kart: Kjell Bakkeplass, Havforskningsinstituttet))
Kartet viser området med de fem undersøkelsesstasjonene som indikerer hvor den nye arten Halirages helgae ble funnet. Alle stasjonene ligger dypere enn 1000 meter. (Foto: (Kart: Kjell Bakkeplass, Havforskningsinstituttet))

I neste omgang blir de selv mat for andre krepsdyr, bunndyr, fisk og fugl.

Bunnkartlegging avslørte arten

Prøvene der den nye arten er funnet, ble tatt som en del av bunnkartleggingen som gjøres i MAREANO-programmet. Dette er en kartlegging der biologisk mangfold, naturtyper, dybde, bunnforhold og forurensning blir kartlagt.

Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket er med på dette arbeidet.

Her undersøkes havbunnen nøye, og det blir blant annet tatt spesielle prøver fra utvalgte stasjoner på bunnen. Det er i noen av disse prøvene den nye arten har dukket opp.

- I vårt arbeid undersøkes havbunnen over store områder på en mer detaljert måte enn det som er gjort tidligere. Det er derfor ikke usannsynlig at det enkelte ganger dukker opp nye arter, spesielt når det gjelder de mindre dyrene som lever på og i bunnen, sier Ringvold.

Veien fra ukjent til ny art

Forskerne bruker et spesielt redskap som kalles RP-slede for å fange tanglopper. Sleden slepes bortover havbunnen, og dyrene som fanges blir tatt opp på dekk og konservert i bøtter.

Deretter blir de fraktet på land og grovsortert i hovedgrupper som krepsdyr, bløtdyr og svamp. Hver hovedgruppe blir så tatt hånd om av spesialister som artsbestemmer dem, det er i denne prosessen nye arter blir funnet.  

Hele dyret må også tegnes i detalj, fra hode og antenner – til bein og hale - før den nye arten får godkjentstempel.  (Foto: (Illustrasjon: Ringvold og Tandberg))
Hele dyret må også tegnes i detalj, fra hode og antenner – til bein og hale - før den nye arten får godkjentstempel. (Foto: (Illustrasjon: Ringvold og Tandberg))

- Når vi finner en art som ikke er kjent fra før, starter en tidkrevende prosess. For at et ukjent dyr skal bli godkjent som en ny art, må funnet publiseres i et vitenskapelig tidsskrift etter bestemte retningslinjer, forteller Ringvold.

- Hver art får også et artsnavn, som man kan si består av et for- og etternavn. Disse kalles slektsnavn og artsepitet, og må være på latin, forklarer Tandberg.

Hele dyret må også tegnes i detalj, fra hode og antenner – til bein og hale. Når alt dette er ferdig, inkludert en vitenskapelig tekst om detaljer for hvordan hver del av dyret ser ut, og hvordan det er forskjellig fra alle andre kjente arter, sendes manuskriptet inn til et vitenskapelig tidsskrift.

Originalene havner på museum

Alle nye arter må ha en original. Denne må plasseres i samlingene til et vitenskapelig museum.

- Vår nye art, Halirages helgae, holder til i samlingene til Bergen Museum. Årsaken til at den oppbevares på museum, er at det skal være mulig for andre forskere å se på de samme individene som vi har brukt for å beskrive arten, sier Tandberg. 

Referanse

Halldis Ringvold, Anne Helene Solberg Tandberg. A new deepwater species of Calliopiidae, Halirages helgae (Crustacea, Amphipoda), with a synoptic table to Halirages species from the northeast Atlantic. European Journal of Taxonomy, nr. 98 2014.