For mange mennesker er haier de skumleste dyrene i havet. Men det er sjelden grunn til å være redd for de karakteristiske skapningene.

– Haier har mye dårligere rykte enn de fortjener. Det eksisterer mer enn 400 haiarter i verden, men bare fem–ti av artene kan være farlige og aggressive.

Det sier Claudia Junge, forsker ved Havforskningsinstituttet. Hennes spesialfelt er hai.

Her er ni ting du kanskje ikke visste om hai:

1. Jomfrufødsler

Det er mye som nesten kan kalles mystisk med haier. Blant annet finnes det flere eksempler på jomfrufødsler.

– Det har blant annet skjedd i akvarier, der det ikke var noen hanner. De sjekket genene til avkommet og så at hunhaien bare hadde produsert avkommet fra sitt eget genmateriale. Det er nesten som selvkloning, sier hun.

I motsetning til andre dyregrupper har haier tre forskjellige måter å reprodusere seg på. Noen av artene gjør det med egg, som de legger på bunnen. Andre arter, som pigghå, klekker eggene inne i kroppen, og så blir avkommet født levende, forklarer Junge.

– Til slutt har vi noen arter, som hvithai og tigerhai, som har en livmorlignende struktur inni seg med levende fostre som fødes på vanlig måte, sier hun.

2. Spiser sine brødre og søstre

Disse haiene kan ofte få en brutal start på livet. Den første som fødes i en søskenflokk av sandtigerhai, vil ofte spise de andre søsknene sine.

– Dette er en form for kannibalisme i fosterstadiet. Noen spiser faktisk sine brødre og søstre, men mer vanlig er det at de spiser ubefruktede egg. Dette gjør at de som overlever frem til fødselen er sterke, sier Junge.

– De må klare seg selv med én gang de blir født. Det er ingen mor som passer på dem, så de trenger den næringen, legger hun til.

I motsetning til vanlig fisk, som får store mengder avkom, får mange haier færre enn 20 i året. Hvithai, for eksempel, får bare mellom to og ti avkom i året.

3. Blir mer enn hundre år

Men hvor gamle kan haier egentlig bli? Det jobber forskere mye med for tiden.

For benfisk, som torsk, bruker forskerne årringene i øresteinene til å anslå alderen. Ørestein er fiskens balanseorgan. Men haiene har ikke øresteiner. På noen haier kan de bruke ryggpigger til å bestemme alder, men ikke alle haiarter har pigger, forklarer Junge.

– Det er derfor mye vanskeligere å bestemme alder på haier enn på benfisk. Men vi vet at en hai som håkjerring kan bli over hundre år, kanskje flere hundre år gammel.

Forskere har brukt ulike metoder til å beregne alder på håkjerring. Noen har blant annet brukt samme metode som arkeologene bruker til datering av sine funn, den såkalte C14-metoden. Ved å analysere kjernen på øyelinsene kunne de anslå alderen på ett individ til minst 272 år.

– Selv om det er usikkerhet om metoden er egnet for slik aldersbestemmelse, er det ingen tvil om at håkjerringer kan bli svært gamle, sier Junge.

4. Treige søvnige haier

Hva som gjør noen haier så gamle, er heller ikke så lett å si, forteller Junge, men det kan kanskje ha noe å gjøre med hvordan de beveger seg?

– Håkjerring, som vi vet kan bli mer enn 100 år gammel, er i familien som vi på engelsk kaller sleeper sharks. Denne søvnige haien beveger seg veldig sakte, sier Junge.

Både svømmefarten og halefrekvensen er veldig langsom, forklarer hun, men likevel spiser håkjerring sel.

– Teorien er at den bare spiser sovende sel, for den klarer ikke å fange dem når de er våkne, sier Junge.

5. Må svømme for å flyte

Svømming, enten det skjer fort eller langsomt, er viktig for alle haier.

– Haien må bevege seg for å flyte. Når den stopper å svømme, synker den til bunnen, sier Junge.

Grunnen til dette er at haier ikke har noen svømmeblære, som fisk vanligvis har.

– De har et skjelett av brusk, som er lettere enn bein, og så kontrollerer de flyteevnen med brystfinner. I tillegg har haier en oljerik lever, og siden olje er lettere enn vann hjelper det også til på oppdriften, sier Junge.

Leveren til haier er derfor det største organet i kroppen, og kan utgjøre opptil 25 prosent av haiens totalvekt, forklarer haiforskeren.

– Haileverolje var tidligere hovedkilden vår til vitamin A, og det var hovedgrunnen til at vi blant annet fisket haiarten brugde her til lands, sier Junge.

6. Også svømme for å leve

For de fleste haier er det uproblematisk at de synker når de ikke svømmer.

– Når de slutter å svømme, legger de seg bare på bunnen og tar en pause. Noen av dem sover på bunnen, sier Junge.

For hvithaien er det derimot verre. Den er en av artene som må svømme for å få vann inn over gjellene, slik at den får oksygen.

– Så hvithaien må på en måte svømme i søvne. Den har ikke så mye valg, sier Junge.

7. Ekstreme langdistansesvømmere

Siden haier må svømme for å flyte, er det kanskje ikke så rart at de ofte reiser over enorme avstander.

– Vi vet blant annet at brugde migrerer mye. De svømmer fra Skottland til Newfoundland, og fra vestkysten av USA til Brasil. De krysser både ekvator og Atlanterhavet, sier Junge.

Også hvalhai og hvithai er kjent for å krysse hav. Sistnevnte kan svømme mer enn 32 000 kilometer. Til sammenligning er det drøyt 40 000 kilometer rundt ekvator.

– Nå planlegger vi faktisk å satellittmerke noen haiarter som vi finner i norske farvann, for å lære mer om deres vandringsmønster, sier haiforskeren.

8. Flokkdyr

Fra filmer og naturdokumentarer kan man lett få inntrykk av at haier er ensomme dyr som lever alene. Dette stemmer for noen av artene, som hvithai, men ikke for alle.

– Både pigghå og svarthå, som vi har langs norskekysten, svømmer rundt i ganske store flokker, sier Junge.

Ofte er disse flokkene kjønnsdelte, slik at hannene reiser rundt i én flokk, mens hunnene er i en annen flokk.

9. Hvithai kan komme nordover i fremtiden

I sommer verserte det en falsk video som utga seg for å vise hvithai i havnebassenget i Stavanger. Dette stemte ikke.

– Men spørsmålet om hvithai kan komme til Norge i fremtiden på grunn av global oppvarming dukker opp mange ganger. Det er mulig det kan skje, men vi vet ikke, sier Junge.

Sør i Europa lever det imidlertid hvithai.

– Det er en egen populasjon i Middelhavet, men populasjonen av hvithai i europeisk farvann er ikke stor, sier forskeren.