Metanen som bobler opp fra de kalde utslippstedene i Arktis gir næring til bakterier og andre organismer. (Foto: NOAA-OER/BOEM/USGS)
Havstrømmer forstyrrer metanspisende bakterier
Bakterier som fortærer metangass kan kontrollere utslipp av gassen fra havbunnen. Dette kan potensielt hindre klimagassen fra å nå atmosfæren, men havstrømmer kan forstyrre middagen.
Det er store metanutslipp fra havbunnen i Arktis, blant annet utenfor kysten av Svalbard. Disse kalde utslippsområder er hjemmet til store samfunn av mikroorganismer som overlever i et miljø der drivstoffet for livet ikke er solen, men den karbonrike drivhusgassen metan.
Det finnes et omfattende og til dels lite utforsket fellesskap av metanspisende bakterier i kjemosyntetiske miljø. De fråtser i gassen, og dermed kontrollerer de dens konsentrasjon i vannsøylen. Det betyr at gassen ikke når havoverflaten og slipper ut i atmosfæren.
I atmosfæren er metan en mye kraftigere klimagass enn CO2, og økte konsentrasjoner av gassen kan forsterke den pågående globale oppvarmingen.
En ny studie i Nature Geoscience viser at havstrømmer kan ha en sterk påvirkning på bakteriefilteret som forbruker metangass i havet.
Drastiske variasjoner
Studien viser at aktivitetsnivået på metanspisende bakterier varierte drastisk over korte tidsspenn.
Det internasjonale forskerteamet bak studien oppdaget at disse svingningene skjedde på grunn av bevegelsen av Vestspitsbergenstrømmen som fører varmt vann fra Norskehavet til Polhavet. Denne strømmen kan raskt og i en kort periode skifte retning og forflytte seg nærmere kysten.
Dette endrer viktige faktorer i havet, slik som vanntemperatur og saltholdighet. Det er disse brå bevegelsene som forstyrrer metanspisende bakterier i akkurat dette området.
– Den varme og salte strømmen feiet over utslippsområdet og drog med seg bakteriesamfunn. Dette forstyrret filtretingsprosessen som disse bakterier står for, sier Benedicte Ferré. Hun er oseanograf og forskningsleder ved Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) og én forskerne bak den nye studien.
Viktig for fremtidige utslipp
Benedicte Ferré. (Foto: Maja Sojtaric)
– Dette bakteriefilteret kan være enda viktigere i fremtiden enn det er i dag, fordi klimaendringer kan føre til oppvarming av bunnvannet i Polhavet, sier Ferré.
Som en konsekvens kan metanrike gasshydrater i havbunnen smelte og frigjøre enda mer gass ut i vannsøylen. Dette vil kunne øke matforsyningen til bakteriene. Men om de er i stand til å spise gassen, avhenger altså av dynamikken i havstrømmene ifølge funnene til Ferré og hennes forskningsgruppe.
Fremtidig metanutslipp fra havet til atmosfæren vil avhenge av havstrømmer.
– Vi var i stand til å vise at styrke og variasjon av havstrømmer kontrollerer utbredelsen av metanspisende bakterier, sier Lea Steinle fra University of Basel.
– Store bakteriepopulasjoner kan ikke etablere seg i en sterk strøm. Dette fører til mindre forbruk av metan.
