Stabilt i Barentshavet

Naturlige og menneskeskapte klimaendringer påvirker fiskebestandene i Barentshavet, men i mindre grad enn ventet, konkluderer forskere ved Havforskningsinstituttet.

Publisert
Fiskebestandene i Barentshavet er i god stand. (Foto: Shutterstock)
Fiskebestandene i Barentshavet er i god stand. (Foto: Shutterstock)

FishExChange

FishExChange er blitt ledet fra Havforskningsinstituttet i Bergen. Hovedsamarbeidspartner har vært Samfunns- og næringslivsforskning ved NHH i Bergen. Forskerne har også samarbeidet med nordiske og russiske forskere.
 

Fiskeriene i Barentshavet er viktige for Norge og Russland. Også Island og EU høster av ressursene i det næringsrike havområdet mellom Finnmark og Svalbard. De viktigste artene er torsk, hyse og lodde.

Resultater fra det nylig avsluttede forskningsprosjektet FishExChange forteller om mindre endringer i fiskebestandene enn scenarioer gitt av andre forskere og flere medier de siste årene.

Forskerne konstaterer også at fiskebestandene i Barentshavet er i god stand. Høstingen av ressursene skjer i stort omfang. Likevel virker høstingen fornuftig og bestandene er ikke truet av kollaps.

Mange spørsmål

Siden 1980 har temperaturen i Barentshavet steget med 1 til 1,5 grader. Forskerne i FishExChange har lett etter svar på flere spørsmål:

Har varmere hav og mindre is i Barentshavet en positiv eller en negativ effekt på fiskebestanden? Flytter fisken seg til andre områder? Forsvinner den viktige torskestammen over til russiske sektor? Hva kan skje med fiskeflåten, kvotene, arbeidsplassene og økonomien i fisket?

Både fiskerne og fiskeriforvaltningen stiller seg de samme spørsmålene. Nå som prosjektet er avsluttet, ligger flere fakta på bordet enn før.

Ingen klar bevegelse

– Mye av det som tidligere er rapportert i media om utviklingen i Barentshavet, har vært basert på synsing og svakt faglig grunnlag, mener prosjektleder Jan Erik Stiansen ved Havforskningsinstituttet.

En hovedkonklusjon er at forskerne ikke ser noen stor bevegelse av fiskebestandene i Barentshavet – i retning nordover og østover – slik flere tidligere har varslet.

– Vi ser visse endringer i sammenheng med at havet er blitt varmere. Men det dreier seg mer om at bestandene fyller ut utbredelsesområdet sitt, snarere enn at de som helhet flytter seg mot nord og øst.

Forskerne har ikke funnet noen omfattende forflytning av torsk eller annen fisk inn i russisk sone. Det er store årlige variasjoner, og de årene det er mye fisk vandrer torsken både vestover, nordover og østover fra finnmarkskysten.

Stabile kjerneområder

– Vi fant også at de fleste bestandene har mindre svingninger nå enn de hadde på begynnelsen av 1980-tallet, da oppvarmingen av Barentshavet begynte, forteller Stiansen.

Samtidig ser forskerne at de store fiskeslagene i Barentshavet har relativt stabile kjerneområder:

  • Torsken (nordøstarktisk) er utbredt over hele Barentshavet, unntatt lengst i   nord.
  • Lodda dekker det meste av Barentshavet.
  • Hysa holder seg i varmere atlantisk vann, sør i Barentshavet.
  • Silda holder seg også i den sørlige delen av havområdet.
  • Polartorsken finnes lengst i nord i arktisk vann.

Oppvarmingen av Barentshavet de siste 30 årene skyldes sannsynligvis en kombinasjon av naturlig og menneskeskapt klimapåvirkning.

Det er mye usikkerhet knyttet til videre oppvarming av havet i nord, men en økning mellom 0 og 2 grader de neste 20 til 30 årene er mulig.

Geografisk database

Ett av målene i prosjektet var å lage regionale klimascenarioer, såkalte nedskaleringer, basert på de globale klimamodellene fra FNs klimapanel IPCC. Tanken var å bruke scenariene til å anslå hvordan fiskebestandene i Barentshavet vil utvikle seg i framtiden.

– Her lyktes vi ikke. Vi fikk problemer med for mye is i det østre Barentshavet. I stedet har vi gått en annen vei og sett mer på hvordan bestandene historisk har utviklet seg i forhold til temperaturen i havet.

Kartgeneratoren viser hvor fisken har stått. (Illustrasjon: FishExChange)
Kartgeneratoren viser hvor fisken har stått. (Illustrasjon: FishExChange)

Forskerne har nå laget en geografisk database, med en kartgenerator på toppen. Her er det blant annet mulig å ta ut kart som viser historisk utbredelse av temperatur og forskjellige årsklasser av fisk.

Forskerne håper at databasen framover skal utvikles til et enda bedre verktøy for å se på sammenhenger mellom klima og fisk.

Databasen finnes på prosjektets hjemmeside: FishExChange

Fiskeøkonomi

Forskerne i prosjektet slår fast at fisket er den menneskelige faktoren som påvirker bestandsutviklingen i Barentshavet mest per i dag, men at menneskeskapt klimautvikling på sikt også kan bli en betydelig faktor.

Samtidig er de klare på at beskatning og naturlig klimavariasjon i havet må ses i sammenheng.

– Vi fant at temperaturendringer i noen sammenhenger spiller en stor rolle. Det gjelder ikke minst rekrutteringen til flere av fiskebestandene.

Prosjektet har også sett på de økonomiske sidene ved fisket i Barentshavet. Et viktig element i dette fisket er en tilnærmet 50/50-avtale mellom Norge og Russland om deling av fisket etter torsk, hyse og lodde.

Økonomer som har deltatt mener at dette er et samarbeid som på lang sikt lønner seg for begge parter. Det er ingen tegn til at utbredelsen av de viktigste artene i den nærmeste fremtid vil endre seg så drastisk at det er grunn til å tenke seg en reforhandling av kvotefordelingen med Russland.

Lenke:

Forskningsrådets program Klimaendringer og konsekvenser for Norge (NORKLIMA)

Kommentarfeltet under artikler som omhandler klima er for tiden stengt. Vi ønsker en bredere klimadebatt under fullt navn på kronikkplass eller som debattinnlegg. Les hele begrunnelsen her: http://www.forskning.no/artikler/2011/mai/288614

Nina Kristiansen, redaktør forskning.no