En omfattende utredning viser hvordan livet i havet påvirkes når vannet blir både surere og varmere. (Foto: Tor Ivan Karlsen / Norsk Polarinstitutt)
En omfattende utredning viser hvordan livet i havet påvirkes når vannet blir både surere og varmere. (Foto: Tor Ivan Karlsen / Norsk Polarinstitutt)

Surere vann endrer livet i havet

Flere arter som er viktige matkilder for fugl, fisk og pattedyr, trues nå av havforsuring.

Published

Mer karbondioksid (CO2) i atmosfæren gjør at havets pH-nivå blir lavere. Enklere sagt: Vannet blir surere.

Og mer nedbør, mer issmelting og mer avrenning fra elver som følge av klimaendringer, kan gjøre havene enda mer sårbare for ytterligere forsuring.

Det kan gi store konsekvenser.

En omfattende utredning viser nå hvordan havforsuring og varmere vann påvirker livet i havet.

Utredningen kommer fra overvåkingsprogrammet for Arktisk AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Programme).

Havforsuring

• Havet har en nøkkelrolle i karbonkretsløpet. Det er en likevekt mellom gassene i atmosfæren og oppløste gasser i vann og sjø på jorda. Når mengden CO2 øker i atmosfæren som følge av utslipp, blir mer CO2 tatt opp i sjøvannet

• Når CO2 reagerer med vann (H2O) dannes karbonsyre. Dannelse av karbonsyre fører til at hydrogenioner frigjøres til havvannet. Dette fører til lavere pH og surere hav, derav betegnelsen havforsuring

• En del av hydrogenionene reagerer med karbonat og danner bikarbonat. Når karbonat bindes opp på denne måten, reduseres tilgjengeligheten på karbonat i havet

• Karbonat er en viktig bestanddel i kalk. Derfor kan organismer som danner skall av kalk få problemer når det blir mindre karbonat

• Det antas at havet hittil har tatt opp 50 prosent av alle menneskeskapte CO2-utslipp. På grunn av forsuringen er havets evne til å ta opp CO2 redusert, så i dag regner en at havet tar opp 25 prosent av de menneskeskapte utslippene

(Kilde: Miljøstatus)

Mindre torsk i Barentshavet

Rapporten trekker særlig fem arter som er viktige for økosystemet i Arktis.

Deriblant torsken i Barentshavet og norsk tare og kråkeboller. Rapporten viser at disse artene kan bli negativt påvirket av både havforsuring og varmere hav.

Når for eksempel små torskelarver blir påvirket av et surere hav kan det føre til lavere overlevelse, som på sikt gir mindre torskebestander.

Surere hav gir både vinnere og tapere

Noen organismer kan også «vinne» på endringene i havet, mens andre vil tape.

Vinnerne får blant annet større utbredelsesområder, mens taperne kan være arter som trives i kaldere vann og som blir utkonkurrert av mer varmekjære arter fra sør som forsyner seg av deres matfat.

Seniorforsker Haakon Hop ved Norsk Polarinstitutt påpeker at endringer i havmiljøet skjer sent, men kan likevel få dramatiske følger i et lengre perspektiv.

Får tynnere og svakere skall

Havforsuring kan også føre til at noen arter, som for eksempel vingesnegl, musling, østers og kamskjell, får tynnere skall.

Tynnere skall gjør at disse artene må bruke mer energi på å lage skallet. Dermed har de mindre energi til å vokse og reprodusere seg.

I verste fall kan arter dø ut eller bli utkonkurrert av andre arter som tåler forsuringen bedre.

Dersom vingesnegl eller andre sentrale arter forsvinner, rammes hele næringskjeder og økosystemer.

Den livsviktige vingesneglen

Vingesnegl er nemlig mat for mange fiskeslag, sjøfugl og pattedyr.

I tillegg til å være viktig i næringskjeden i havet, fungerer vingesnegler også som karboneksportører lenger ned i dypet, forklarer forsker Allison Bailey ved Norsk Polarinstitutt.

Sneglene fjerner karbondioksid (CO2) fra havoverflatevann ved å spise og vokse, for så å dø og synke til dypet og slik ta karbonet sitt med seg. Da ligger den på bunnen eller i dypvannet i potensielt flere tusen meter dyp.

Vingesnegl er mat for mange fiskeslag, sjøfugl og marine pattedyr. I tillegg til å være viktig i næringskjeden i havet, fungerer vingesnegler også som karboneksportører lengre ned i dypet. (Foto: K.Kimoto / JAMSTEC)
Vingesnegl er mat for mange fiskeslag, sjøfugl og marine pattedyr. I tillegg til å være viktig i næringskjeden i havet, fungerer vingesnegler også som karboneksportører lengre ned i dypet. (Foto: K.Kimoto / JAMSTEC)

Ser tydelige endringer

Seniorforsker Agneta Fransson fra Norsk Polarinstitutt har spesialisert seg på vingesnegler. Hun er også medforfatter av AMAP-rapporten.

Fransson ser tydelige endringer hos vingesnegler i Arktis i takt med surere hav og klimaendringer. Det er vanskelig å skille mellom disse faktorene, påpeker hun.

– Vi har undersøkt om skallene på vingesneglen enten er skadet eller ikke helt utviklet. Hvis skallene er skadet kan dette innebære at sneglene får en ubalanse i kroppen og påvirker måten de svømmer på. Stoffskiftet blir også påvirket. Vingesneglene trenger da mer energi og det fører til mer stress for dem, sier Fransson.

Hun påpeker at det fortsatt gjenstår mye forskning.

– Vår forståelse av vingesneglens biologi og livssyklus er langt fra komplett, og må bli bedre hvis vi ønsker å forstå hvordan de reagerer på andre stressfaktorer i deres miljø som ikke har med havforsuring å gjøre. Vi vet også lite om de unge vingesneglene, og hvordan de påvirkes. Kanskje viser det seg at de kan tilpasse seg havforsuring gjennom generasjoner.

Trenger mer overvåking og forskning

Ifølge AMAP-rapporten er det behov for mer overvåkning og forskning som ser på hvordan det marine økosystemet i Arktis reagerer på multiple endringer i miljøet.

– Det er viktig at det forskes på effekter av havforsuring på alle deler av marine næringsnett for å finne ut hvilke organismer og livsstadier som påvirkes mest av surere hav, sier Haakon Hop.

AMAP er en arbeidsgruppe under Arktisk råd som overvåker og utreder miljøtilstanden i Arktis – med vekt på forurensninger, radioaktivitet, klimaendringer med mer.

Referanse:

AMAP Assessment 2018: Arctic ocean acidification. Rapport fra AMAP. (2018)