Forskerne kaller det Lokeslottet: Skorsteiner 2400 meter under havoverflaten mellom Svalbard og Jan Mayen som spyr ut 320 grader varmt mineralrikt vann.

Norge er et vulkansk land på linje med Island; forskjellen er at våre vulkaner er under vann.

I sommer har forskere ved Universitetet i Bergen (UiB) funnet fem nye vulkanske varmekilder rundt Lokeslottet.

Etter å ha orientert Miljøverndepartementet tidligere i sommer om den uutforskede, norske naturen på havbunnen, fikk universitetet torsdag 1. august besøk av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

– Vi må se på miljøkonsekvenser av en industrialisering av dyphavene. Vi er av den oppfatningen at Lokeslottet er så unikt at det bør vernes. Det er veldig sårbare miljøer, sier professor Rolf Birger Pedersen, leder av Senter for geobiologi på UiB.

Ekstreme dyr blir medisin

Varmekilder på havbunnen ble først oppdaget i Stillehavet på 1970-tallet, og førte blant annet til at forskere begynte å forstå biologi på en helt ny måte. UiB-forskere har oppdaget 50 nye dyrearter bare i de vulkanske områdene de har undersøkt – hvorav 20 nye arter i sommer.

Dette er dyr som lever av energien i det varme vannet, en prosess som kalles kjemosyntese – i motsetning til den lyskrevende fotosyntesen.

Disse artene kan være interessant for å utvikle nye legemidler, en prosess som kalles bioprospektering. Dyrene som lever i så ekstreme omgivelser har også ekstreme egenskaper.

Blant annet har dyrene proteiner som tåler mye høyere temperaturer enn normalt.

Vannet som blir varmet opp av jordens vulkanske indre skaper ikke bare helt unike områder med et helt særegent dyreliv.

Rundt disse varmekildene finnes det også avsetninger av metaller som kobber, sink, bly og sølv – det antas i ligge mellom én og tre milliarder kroner i metallverdier i et typisk felt. På tross av at det allerede har blitt utført prøvedrift i Stillehavet, er det likevel usikkert om dyphavsgruver blir en utbredt realitet.

– Dette er det nye Norge

Forskerne har utforsket dyphavene siden 1997, og de første varme kildene i norske farvann ble funnet i 2005. Dette er Norges mest aktive geologiske provins, et område hvor Norge vokser med to centimeter i året.

Av de fem nye varmekildene ligger den dypeste 2500 meter under havet, mens den grunneste ble oppdaget på toppen av en undersjøisk vulkan bare 20 meter under havoverflaten – en stor norsk vulkan som har vært ukjent helt til nå.

– Dette er Norge i støpeskjeen. Det vi har på land er det gamle Norge. Dette er det nye Norge, sier professor Pedersen.

Nasjonalpark under vann

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell fikk se unike bilder og videoklipp fra de rundt 1500 kilometerne med vulkaner som ligger på rekke og rad i Norges økonomiske sone på havbunnen.

– Jeg kommer til å sette i gang arbeid i Miljøverndepartementet for å vurdere nøyere hvordan vi kan ta vare på disse områdene. Tanken på at vi kan ha spektakulære undervannsparker er fantastisk, men fordi vi vet for lite om dette ligger det litt frem i tid, sier Solhjell.

Han forteller at forvaltningsplanen for Norskehavet skal oppdateres i 2014, og at det vil være et naturlig første stoppested i prosessen.

En tydelig engasjert miljøvernminister fortalte også at han som barn var svært opptatt av myten om undervannsbyen Atlantis.

– Dette er en litt annen verden, men det er også litt av det samme: En ukjent verden under vann som ikke har blitt sett før.