Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Professor Geir Johnsen tok med seg sitt 26. kull med biologistudenter til kurs i Kongsfjorden.(Foto: Marie Bøe Henriksen)
Intense målinger av vårblomstringen på Svalbard
Med satellitt på himmelen, drone i lufta og robot under vann, utforsket forskere og studenter livet i havet i Kongsfjorden på Svalbard. Alt måtte skje på en gang.
I Arktis er klimaendringene veldig tydelige. Så forskere og studenter reiser hit for å studere endringene på nært hold.
I mai reiste professor i marinbiologi Geir Johnsen, 20 masterstudenter i marinbiologi til Svalbard, for å gjøre tidkrevende målinger.
Noen dager senere kom doktorgradsstudenter innen marin teknikk og teknisk kybernetikk for å undersøke fjorden med en småsatellitt, en luftdrone, to selvkjørende båter og to undervannsroboter.
Målet var å treffe vårblomstringen i Kongsfjorden – og alt tyder på at de klarte det.
Professoren veiledet i innsamling av prøver og analyser av funn i Kongsfjorden. Så måtte mye teknologi gjøres klart til aksjon.
Flere kartla samme område samtidig
Gruppen hadde nå en rekke ulike oppgaver som skulle løses på samme tid: Noen klargjorde en såkalt småsatellitt, en liten forskningssatellitt som skulle ta hyperspektrale bilder av fjorden. Slike hyperspektrale kamera tar opp hele fargespektre for hvert piksel. Bildene blir brukt til observasjon av terreng og hav, datainnsamling og mange andre typer overvåkning.
De sendte også av gårde en rekke andre farkoster med måleinstrumenter. En luftdrone med hyperspektralt kamera, to autonome båter, den ene med hyperspektralt undervannskamera og den andre med akustikk, samt undervannsroboter med ulike typer sensorer.
Alt var testet, programmert, kalibrert og forberedt til premieren: Å kartlegge samme område samtidig.
Da finværet kom, var alle i full vigør. De skannet havet fra himmel til havbunn, hentet opp vannprøver og gjorde ulike tester i samme område på samme tid.
Alle dataene som er samlet inn skal nå brukes til 20 mastergrader i biologi og ti doktorgrader i marin teknikk, teknisk kybernetikk og marinbiologi.
Miljøovervåkning og flere muligheter
Med alle disse ulike observasjonene kan de oppdage og følge med på både vanlige og skadelige algeoppblomstringer. De får ny innsikt i miljøovervåkning og i hva global oppvarming gjør med livet i havet.
– Konseptet kan videreutvikles og strømlinjeformes, særlig når det gjelder rask tolkning av data. Vi har jobbet sammen med biologer for å tilpasse den spesielt til hva de trenger. Men vi ser en rekke andre muligheter for bruk også, sier Asgeir J. Sørensen, professor og leder for NTNU AMOS.
Dette er NTNUs senter for autonome marine operasjoner og systemer, som i mange år har samarbeidet med Sintef og Equinor. Forskere har utviklet metoder og teknologi for integrert miljøkartlegging og overvåking innen offshore olje og gass og fornybar energi til havs.
Sørensen nevner at oppdrettsnæringen kan ha stor nytte av mer effektive og automatiserte systemer. Disse kan overvåke og kartlegge forholdene som påvirker fiskehelsen og miljøet rundt merdene.
Teknologien og systemene kan også brukes til å styrke kunnskapen om ferskvannssystemene i Norge, slik som den nasjonale miljøovervåkningsinnsatsen i Mjøsa.
Se flere bilder fra arbeidet:
Annonse
Kystvakt under havoverflaten?
– Kan vi tenke oss en automatisert kystvakt under vann som både passer på havets helse og annen trafikk i havrommet?
Når hyperspektrale skanninger fra satellitt og luftdroner kombineres med ubemannede fartøy over og under vann, og alt dette brukes samtidig, får man langt mer data på kortere tid.
– Det gir mer kunnskap og gjør at vi bedre kan forstå hva som faktisk skjer i havet, sier Sørensen.
Han mener at kunnskapsdelingen er viktig når både masterstudenter, postdoktorer og de som tar doktorgrad får muligheter til å jobbe sammen.
– Dette kan gi grunnlag for en helt ny industri, verdiskaping og arbeidsplasser i Norge i nær framtid, sier Sørensen.
Forskere observerte forskningen
Testingen på Svalbard foregikk gjennom et tett samarbeid med Universitetet i Tromsø og UNIS – Universitetssenteret på Svalbard og flere institutter på NTNU. Forskere fra både USA og Australia var til stede for å observere dette samarbeidsprosjektet.