Multistråledata viser skredgroper i nedre del av kontinentalskråningen. (Illustrasjon: NGU)
MAREANO-programmet
MAREANO-programmet skal kartlegge dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havområder. Resultatene gjøres gratis tilgjengelig på www.mareano.no.
Arbeidet ledes av Havforskningsinstituttet, i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk Sjø.
MAREANO-programmet har drevet kartlegging siden 2006 og er nå inne i en fase der kartleggingen er konsentrert om Barentshavet, inkludert de nye norske arealene. I tillegg skal kartleggingen av Nordland VI fullføres i 2011.
Undersøkelser av havbunnen utenfor kysten av Nordland viser at det har gått store undersjøiske skred i nedre halvdel av kontinentalskråningen.
Langs skråningen er det et 250 kilometer sammenhengende område som er berørt av skred, fra Trænadjupraset i sør til de dype kløftene utenfor Vesterålen i nord.
Sommerens tokt med forskningsskipet «G.O. Sars» i regi av MAREANO-programmet hadde som hovedmål å kartlegge den grunne delen av området Nordland VI.
Det nye datasettet bekreftet antakelser basert på data samlet inn i fjor høst.
Gamle skred
Trænadjupraset er cirka 4000 år gammelt, men det er ikke kjent om de øvrige skredene har sammenheng med denne hendelsen. De kan derfor representere eldre skredhendelser.
Bakkanten på enkelte skred er opp til 50 meter høye, og områder helt ned på rundt 1300 meters dyp er berørt av skredene.
Øst for skredområdet er det parallelle sedimentlag til minst 50 meters dyp under bunnen.
Prøver tatt på skråningen ovenfor bakkanten av skredområdet tyder på at sedimentene domineres av silt og leire, og at enkelte lag er mer finkornete og mer skredutsatt enn andre.
Sand og grus
Etter videofilming av 19 områder på sokkelen er hovedinntrykket at havbunnen på de grunne områdene av Nordland VI består av sand.
Det finnes også områder med mye stein og blokk, og lokalt er det nesten ren sand i forsenkninger.
Bilde som som viser grusig bunn med stein og blokk. Avstand mellom røde laserpunkt er 10 centimeter. (Foto: NGU)
Det antas at det høye innholdet av stein og blokk er vasket ut av morenene under en periode med lavere havnivå, kort tid etter at det siste isdekket trakk seg tilbake fra kontinentalsokkelen.
Sandbølger er observert og kan tyde på at lokale bunnstrømmer kan bli sterke nok til å transportere sand.
