Britiske forskere har gitt den nyoppdagete arten navnet Eurythenes plasticus «for å advare mot de alvorlige konsekvensene plastforsøpling har for livet i havet», står det i en pressemelding fra Verdens naturfond (WWF).

Tangloppa ble oppdaget i Marianergropen, verdens dypeste havgrop.

– Det haster

– Når vi finner igjen plastsøpla vår på et av verdens mest avsidesliggende områder, på 6900 meters dyp, inne i kroppen på en art vi ikke har oppdaget før, da er det virkelig grunn til å gjøre noe, sier Eirik Lindebjerg, leder for global politikk mot plast i havet i WWF, i pressemeldingen.

– Funnet av en ny art med plast i seg bekrefter at det haster med å få på plass en global avtale. For å skåne havet og dyrene som lever der for plast, er vi nødt til å forhindre plasten i å havne i naturen i det hele tatt. Da trengs det tiltak på alle nivåer, fortsetter han.

Hvor mye plast finnes i havet?

I pressemeldingen angir Lindebjerg hvor mye plast det er i havet. Han skriver at at åtte millioner tonn plast hvert år havner i verdenshavene, og at det har resultert i at 150 millioner tonn plast finnes i havet i dag.

– Dersom vi ikke gjør noe, vil dette fordoble seg i løpet av de neste ti årene, forteller Lindebjerg.

Forskere er imidlertid både usikre på og uenige om hvor mye plast som faktisk finnes i havet.

– Jeg har prøvd å finne ut hvor en del av tallene kommer fra. Jeg ble forundret og frustrert og kastet inn i en runddans der jeg ikke klarte å finne kildene til påstandene, sa marinbiolog ved Norsk institutt for vannforskning, Guri Sogn Andersen, til forskning.no i mars 2019.

Jobber for å forhindre plastforsøpling

Mye av plasten som renner ut i havet kommer fra de store elvene i Asia og Afrika. I en artikkel fra 2018 uttalte førsteamanuensis ved NTNU i Trondheim Martin Wagner seg om problemet.

– Mye av løsningen på plastproblemet i havet ligger i landområdene rundt disse store elvene i Asia og Afrika. Der er kilden til plastsøppelet. Mye handler om sviktende håndtering av avfall.

Ifølge pressemeldingen fra WWF jobbes det nå iherdig med å få på plass en global, bindende avtale som skal forhindre plastforsøpling. Avtalen vil dessuten stille hvert land til ansvar for eget plastavfall.

– Norske myndigheter har tatt en ledende rolle i FN-arbeidet mot marin forsøpling, og har derfor et spesielt ansvar i utviklingen av en slik avtale, sier Lindebjerg.

Plasthvaler og plastkrepser

Den nyoppdagede tangloppa er i krepsdyrfamilien, og er altså funnet avsidesliggende på svært dypt vann. Det sier noe om omfanget, og tidligere forskning har vist at det ikke bare er sjødyr som får i seg plast:

– Vi produserer stadig mer plast, og mye av dette havner i havet. Vi vet at noe av mikroplasten havner i vev hos dyr og mennesker, sa forsker Marte Haave ved NORCE i en debatt under Arendalsuka i august 2019.

Hvilken effekt all plasten har på dyrene vet man fortsatt lite om.

– Vi vet at hvalen som ble funnet med magen full av plast, døde av sult. Men vi kan ennå ikke påvise helseeffekter på sjømat og organismer, så dette må vi forske videre på. Men vi kan jo tenke oss at det ikke er bra å få plast inn i cellene, sa rektor Anne Husebekk ved UiT Norges arktiske universitet i samme debatt.

TV-aksjon mot plast

NRKs TV-aksjon i 2020 arrangeres i miljøets og havenes tjeneste. I fjor ble over 240,5 millioner kroner samlet inn gjennom denne innsamlingen.

– Årets TV-aksjon går til å forhindre plastforsøpling i området der denne arten lever, i Sørøst-Asia. En tredjedel av plasten som havner i havene våre, kommer fra denne regionen. Gjennom årets TV-aksjon skal vi bidra til at mer enn 900 000 mennesker i Thailand, Vietnam, Filippinene og Indonesia får mulighet til å sortere søppelet sitt, forteller Lindebjerg i pressemeldingen.