Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - les mer.
Her flyter en lekter med de 70 meter høye fundamentene til vindparken ved Broughty Ferry utenfor Dundee, Skottland.(Foto: Ken le Grice / SSE Renewables)
Slik ser fundamentet for verdens dypeste vindpark til havs ut. Teknologien er norsk
Enorme bøtter er tunge føtter som holder vindturbiner på plass på havbunnen. Det dypeste bøttefundamentet ble installert på 58,6 meters vanndybde, som er ny verdensrekord.
Øydis UlrikkeCastbergKommunikasjonssjef
Norges GeotekniskeInstitutt
Publisert
I påsken ble det siste fundamentet på verdens dypeste bunnfaste vindturbinpark installert for Skottlands største vindfarm, Seagreen.
Fundamentene, som kalles bøttefundamenter,
består av et stålunderstell med tre bein og forankres i sjøbunnen.
Bøttefundamentene installeres ved at man suger ned de opp-ned-vendte bøttene i
sjøbunnen.
Fundamentene ble videreutviklet og industrialisert av norske eksperter fra Equinor (da Statoil) og Norges Geotekniske Institutt (NGI) på 1990-tallet.
Teknologi
utviklet for olje og gass brukes på miljøvennlige installasjoner
Teknisk ekspert i NGI, Per Sparrevik, forteller at
dette viser hvordan teknologi som ble utviklet for olje og gass, kan brukes til miljøvennlige
installasjoner som forsyner verden med fornybar energi og bidrar til det grønne
skiftet:
– Bøttefundamentene, eller sugeankrene som
de ofte kalles, ble utviklet i forbindelse med forankring av flytende og
bunnfaste olje- og gassplattformer på 1990-tallet, forteller Sparrevik.
Teknologien brukes mye i dag over hele
verden, men nå er det ikke lenger kun for fundamentering av oljeplattformer.
– Denne norske nisjeteknologien er
fortsatt en attraktiv fundamenteringsløsning for installasjoner i havområder verden
rundt, nå også for offshore vindturbiner, sier Sparrevik videre.
Strøm
til 1,6 millioner familier
Seagreen er en vindpark 27 kilometer øst for Skottland.
Det er installert 114 vindturbiner der, og den er nå Skottlands
største vindpark.
Når vindparken tas i bruk, vil den generere 5.000 gigawatt-timer
grønn energi årlig.
Det er nok til å forsyne mer enn 1,6 millioner husstander i
England og Skottland med strøm.
Bøttefundamentene
tåler ekstreme belastninger
Fundamenteringen ble utviklet som et
alternativ til lange peler. I dypt vann, og når grunnforholdene gjør det
vanskelig å installere peler, var det behov for en løsning
som effektivt og uten støy kunne installeres på havbunnen. Den måtte også tåle store belastninger fra
bølger og vind.
Vannets
tyngde holder fundamentene på plass.
Når bøttefundamentene
treffer havbunnen, penetrerer de først havbunnen ved egenvekt. Vannet pumpes deretter
ut fra innsiden av bøttene.
Så presses bøttefundamentene videre ned i havbunnen
med sugekraft lik enorme hydrauliske jekker.
Etter at installasjonen er ferdig og
pumpeenhetene er fjernet fra toppen av bøttene, lukkes de.
Annonse
– Prøver man å trekke opp fundamentene, blir det et sug på innsiden, mens trykket på utsiden er det samme. Det gjør at de er stabile. Dette kan man
selv utforske med en åpen blikkboks på stranda i sommer, forklarer Sparrevik.
Komplekse
grunnforhold
Grunnforholdene ved Seagreen er komplekse. Installasjonene
av de 114 stålunderstellene, hvert med tre såkalte sugebøtter, har bidratt til økt
kunnskap.
– Gjennom arbeidet har vi utvidet forståelsen
vår for beregning av kreftene som må til ved nedpressing i sjøbunnen og hvordan
man best håndterer vanskelige installasjonsforhold. Disse erfaringene vil være
nyttig lærdom for den kommende utbyggingen av norsk vindkraft til havs, sier Per Sparrevik.
I tillegg viser installasjonene på
Seagreen at konseptet er robust. Eksperten mener at disse fundamentene kan brukes i mange havområder
med varierende grunnforhold.
Om prosjektet
Seagreen eies av TotalEnergies
og SSE Renewables.
Seaway7 var hovedansvarlig for
design, bygging og installasjon av fundamentene.
Installasjonen av 114 fundamenter
og vindturbiner ble påbegynt i 2021
Vindparken vil mot slutten av
2023 ha en kapasitet på 1,1 GW grønn energi til britene, noe som vil være et
vesentlig bidrag til den globale offshore vind-kapasiteten som var 63 GW i
2022.
I Seagreen-prosjektet var NGI
underleverandør til Framo, et selskap innen pumpesystemer til marin industri,
med hovedkontor i Bergen.
FRAMO og NGI leverte hardware
og opererte utstyret for Saipem, som opererer den gigantiske kranlekteren som ble brukt til å plassere fundamentene på sjøbunnen.
NGI bidro med geoteknisk
kompetanse og leverte målesystemer for overvåking av installasjonene på sjøbunnen.
NGI er Norges ledende aktør
med spesialkompetanse innen marin geoteknikk og relaterte målesystemer.