Når koraller gyter, slipper de ut mange egg. Larvene slår seg gjerne ned på et annet rev. (Foto: The University of Queensland)
Her er korallenes eget triks for å overleve
Koraller som formerer seg flere ganger i året kan gjøre revene mer motstandsdyktige mot miljøtrusler, tror forskere.
De gyter vanligvis bare én gang i året. Det gjør koralldyrene sårbare.
De små larvene som utvikler seg fra befruktede egg, er prisgitt vær og vind. Larvene flyter med havstrømmene.
Slik kan de havne på et annet rev og vokse opp der. Utveksling av larver gir revene mulighet for flere nye koraller.
Innimellom slår korallene til og gyter enda en gang. Med larver i omløp to måneder på rad øker mulighetene for flere nye koraller. Da blir nemlig sjansen større for å treffe på fordelaktige forhold i havet.
Det anslår forskere som har beregnet hvordan koralldyrene reiser rundt på Great Barrier Reef utenfor Australia.
Ytre rev er mest sårbare
Dette enorme revet er 2300 kilometer langt og huser mer enn 3800 rev.
Kommunikasjonen mellom revene varierer mye fra år til år.
Revene som ligger sentralt plassert, får larver fra flere steder enn de som ligger i utkanten.
Selv med to gytinger opplever halvparten av revene innimellom et år uten larver på besøk. Men uten en ekstra gyting ville en tredjedel fått enda et år uten larver.
Med to gytinger kan hvert rev potensielt få larver fra dobbelt så mange andre rev. Det gagner særlig de ytterste revene.
Sprer innsatsen
Forskerne brukte en datamodell som inneholder sju års informasjon om forholdene til sjøs, med blant annet avstander mellom revene, havstrømmer, tidevann og vind.
Så sendte de 100 000 larver fra hvert rev ut på en virtuell tur.
To gytinger i året betyr at rundt 60 prosent av koloniene gyter den første måneden og 40 den neste.
Det blir dermed færre larver hver gang enn om alle skulle ha gytt samtidig. Likevel kan det være en lur strategi med dobbelt spredning for å øke sjansene for at larvene kommer i mål.
Flere måter å formere seg på
Koralldyr minner om en slags manet og kan formere seg på flere måter.
De kan lage egg som utvikler seg til små larver og fester seg på revet, ifølge Store norske leksikon. Der vokser de videre til polypper og voksne koraller.
De kan også dele seg opp i nye individer, men denne formeringen har ikke forskerne studert her.
Larver som sirkulerer en kilometer fra revet, antar forskerne at kan slå seg ned på det revet.
De har ikke beregnet hvor mange som overlever. På rev der vannkvaliteten er dårlig, er det mange unge koraller som dør før de rekker å vokse seg store.
Studien viser heller ikke hvor godt revene klarer seg i dag. Korallrevene kan ha mange lokalt produserte koralldyr, selv om de ikke får tilførsel av larver utenfra.
Ødelagte koraller
Forskerne regner med at store rev har flere koraller, men korallene kan være døde.
Mennesker forstyrrer korallene med blant annet utslipp fra elver og CO2-utslipp. Bleking av koraller som følge av høyere havtemperaturer er et kjent fenomen.
Dobbel gyting kan være en styrke i møte med slike ødeleggelser, tror forskerne.
Revene har trolig bedre muligheter til å bygge seg opp igjen om de har større tilfang av nytt liv fra flere kilder.
Men det hjelper ikke dersom for mange koraller på revene allerede er ødelagte.
Referanse:
Karlo Hock mfl: Split spawning increases robustness of coral larval supply and inter-reef connectivity. Nature Communications, vol. 10, nr. 3463, 1. august 2019. Doi: 10.1038/s41467-019-11367-7.
